-
Vår, vinter og ved
I dag har det altså vært en så fantastisk vårdag her på Fjellborg, at jeg knapt vet hvor jeg skal starte, eller hva jeg skal ta tak i i dagens oppdatering. Da jeg først slo opp øynene i dag tidlig, trodde jeg med én gang at det var et forferdelig snøvær ute, men med det samme jeg fikk på meg brillene, så jeg jo at alt det hvite bare var tåke. Heldigvis. (Om livet som nærsynt, kan forresten mange artige blogginnlegg skrives, men det får vi ha til gode.) Og bak tåka, der lå sola på lur! Dagen kan kort oppsummeres i «uteliv»; vi har vært ute stort sett hele…
-
Kjøkkenassistent
I dag slapp jeg lettvint unna med middagen, må dere tro. (Faktisk så lettvint at jeg til og med kjøpte ferdig bunn og revet ost, og det er ikke akkurat hverdagskost her på Fjellborg, for her er det sjelden mellomting mellom skikkelig hjemmelaget og Grandiosa eller kjøpepizza.) Middagen tok nemlig veslekæll seg av! Litt forberedelser hadde jeg riktignok, men erfaringen tilsier at med litt forberedelser, så blir det også en mye hyggeligere opplevelse for alle mann underveis i kokkeleringen. Ingrediensene ble ferdig skåret og fordelt på skåler, og så fikk veslekæll ordne resten. Pizzasaus, pølser, peperoni, kjøttboller, sopp, løk, tomat. Han fikk fordele det selv slik han ville, og det…
-
Kort mus i stua
Jeg hadde allerede vært på badet og lagt i ovnen. Nå var jeg på vei ut på kjøkkenet for å lage frokost, i det jeg hørte en voldsomt piping fra buret med vaktelkyllingene. Det står i et hjørne ved kjøleskapet ute på kjøkkenet, og jeg gikk bort for å se hva det var sånt leven for. Det virket stille og rolig der, selv om det fortsatt var høylydte pip, men i det jeg reiste meg opp igjen, så jeg noe mørkt som pilte forbi i sidesynet. «Åh! Mus! Nå!» tenkte jeg, og var ikke spesielt lysten på å gå i gang med musejakt før frokost, og det i god tid…
-
Lotta og Flotta
Ja, er dere klare for å møte to av nykomlingene på Fjellborg? De flyttet inn på mandag, to små sjenerte frøkner. Husbonden og veslekæll var og hentet dem mandag kveld, og de er ikke større enn at de akkurat er avvent fra mamma’n sin. Er de ikke søte? Akkurat nå virker det aldeles utenkelig å skulle slakte dem i november, men vi trøster oss med at de blir større, og de er langt fra søte når sommeren er over. Det at de skal bli julemiddag, velger vi egentlig å ikke tenke så mye på ennå. Først skal de få et godt liv her i sommer, og nyte frukt og grønt…
-
Hverdagen: Sol, høner og traktor
I dag har det vært en litt alt mulig-dag her på Fjellborg. Dagen startet ikke før kvart over syv, og da smøg sola seg inn på soverommet og hilste så blidt god dag. Ja, for for et vær vi har hatt i dag! Jeg angret absolutt ikke på at jeg hadde dristet meg til shorts i dag, da veslebonden og jeg var ute på formiddagsturen vår. Det var deilig å gå tur med sola i ansiktet, og den fantastiske duften fra hvitveisteppene, som kilte i nesa. Selv om gjøremålslista var lang, tok vi oss tid til en kaffepause hos naboen i dag også. Det er stor stas å leke med nabojenta,…
-
Jeg gjør som jeg får beskjed om
Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…
-
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…
-
I tidsklemmas grep?
I går skrev jeg litt om prioriteringslister – eller mangelen på sådan – her på Hverdagen på Fjellborg. Selv om vi ikke alltid blir enige om i hvilken rekkefølge tingene skal gjøres, så blir de jo gjort før eller siden. Gårsdagens innlegg fikk meg til å tenke på et innlegg jeg tidligere har publisert på den gamle Bustebloggen, og som jeg syns kan passe i en redigert gjengivelse her: ____________________ Tidsklemma var et stadig tilbakevendende tema her på Fjellborg. Vi syntes at vi hadde det så travelt. Alltid var det noe vi skulle ha gjort. Noe vi ikke rakk. Det var – og er – alltid noe. Spørsmålet vi stilte oss, var:…
-
Angrer dere?
«Men du? Jeg lurer så fælt på én ting…» Jeg var på tråden med bestemor. «Har dere noen gang angret på at dere overtok, og flytta opp?» «Ikke i det hele tatt!» bedyret jeg. «Ikke én eneste dag?» Det var et snev av vantro i stemmen. «Nei, ikke en eneste dag,» forsikret jeg. «Jammen!» svarte bestemor, med ettertrykk, som hun ofte gjør når hun blir litt imponert eller overrasket. Og nei. Vi har ikke angret en eneste dag. Ikke ett eneste minutt, faktisk! Vi trives på Fjellborg, og har funnet den livsstilen vi gjerne vil leve. «Men dere blir jo slitne?» ville bestemor gjerne vite. Hun og bestefar har vært litt…
