Hverdagen: Sol, høner og traktor

I dag har det vært en litt alt mulig-dag her på Fjellborg. Dagen startet ikke før kvart over syv, og da smøg sola seg inn på soverommet og hilste så blidt god dag. Ja, for for et vær vi har hatt i dag! Jeg angret absolutt ikke på at jeg hadde dristet meg til shorts i dag, da veslebonden og jeg var ute på formiddagsturen vår. Det var deilig å gå tur med sola i ansiktet, og den fantastiske duften fra hvitveisteppene, som kilte i nesa.

Selv om gjøremålslista var lang, tok vi oss tid til en kaffepause hos naboen i dag også. Det er stor stas å leke med nabojenta, syns veslebonden, og mens de to lekte, fikk mammaene skravlet og kost seg med kaffe. Det er hyggelig med flere som er hjemme på dagtid, rett i nærheten, og kjekt med en venninne når man ikke har begynt i barnehagen ennå.

Mens veslebonden sov, passet jeg på å få på plass utemøblementet for sommeren. Putene trenger seg så sårt en vask, men at stoler og bord står på riktig plass, og ikke i en stabel, er da i alle fall en god start. I det jeg plasserte det ut, feiet av vissent løv og plukket løs barnåler, fikk jeg umiddelbart lyst på vafler stekt på verandaen, så det spørs nok om ikke terrassen må innvies for sommeren ganske snart.

Ellers har det gått mye i rydding. Som følge av finværet, ser jo huset mildt sagt ut som en slagmark for tiden, og det er jo knapt at vi behøver ta av gummistøvlene før vi går inn. Er det flere som har det slik på denne årstiden? Innen uka er omme, skal huset være gullende rent, det er husmoras største mål og ønske akkurat nå!

Etter middag passet guttene på å lufte traktoren vår litt. Veslekæll var temmelig stolt, da han fortalte at det var han som hadde fått lov til å styre traktoren, og veslebonden var bare et eneste stort glis etter sin runde.

Vi har også vinket farvel til tre av hønene våre og to kyllinger. Det var en hyggelig familie som var her og hentet dem, og jeg tror de får det veldig godt i nybygd garde. Alfons Olsson var litt fortvilet over å miste tre av damene sine, men det tror jeg ganske sikkert han snart kommer over. De passer nok på at han ikke får for mye fred, de andre han har. Og ja, apropo, dere må jo snart få hilse på Ingenting? Han og fem av de eldste hønene våre bor i en liten provisorisk garde oppe ved gapahuken, og jeg tror ikke husbonden skjønte stort da jeg i formiddag sendte ham bilder av fem frittgående høner og spørsmålet «har du glemt noe?». Men, vi fikk rømlingene tilbake på plass, og nå hersker atter ro og orden i rekkene.

Nå er ungene i seng. Husbonden er ute og sveiser på en ødelagt traktorhenger, og jeg sitter altså her. Det er fortsatt mer enn nok rot å ta av, så jeg skal nok ikke sitte for lenge, men jeg skal innrømme at jeg så smått har begynt å lure på om det skal få ligge til i morgen. Jeg regner ikke med at det går noe sted likevel? Det er vanskelig å hente frem arbeidslysten slik når ungene er lagt og kvelden siger på, men innimellom skal man jo faktisk ta seg tid til å gjøre ingenting også. Skal man ikke det, da?

I morgen venter en ny dag på Fjellborg. Den har mange spennende planer, men da er det kanskje på tide at dere får hilse på noen av nykommerne våre også? Det er ikke bare Ingenting, skjønner dere. Følg med, følg med!