Jeg har gått mange turer i skauen i vinter. På vinteren er det mitt fristed. Gjennom våren og sommeren holder jeg meg stort sett unna, for jeg er så redd for orm. Men, når sensommeren og høsten kommer igjen er skauen min. Da er det min arbeidsplass. Med blåbær i tankene Hvordan skauens betydning skifter med årstidene har jeg tenkt mye over på turene mine. Når jeg har gått over liene fulle av blåbærlyng en iskald vintermorgen mens sola knapt ser over åsen. Tenk, at om noen måneder skal jeg gå her igjen! Da skal jeg ha med bærspannet og en kurv med matboks og kaffetermos. Bare tanken gjør at…

April. Det lille ordet liksom ringler i ørene etter den tunge bassen mars. April, april. Listig og lystig og lett på tå. Tar du med deg vårskoene? Alt det gode April har liksom med seg alt det gode i verden på én gang. Snøen som smelter fra låvetaket. Den varme fjellknausen i solhellinga. Lyden av lette vårsko som treffer asfalten midt i paradisruta. Ja, og lyden av fuglesang, ikke minst. Trost og sisik kommer nå tilbake. I april får duften av vår trenge inn, like til sjelen. Hvitveis kler bakken i det vakreste teppe. Gullstjerne, bekkeblom og hestehov; sola har godt selskap her nede på vår vakre jord. Og på…

I går var det på dagen tre år siden hverdagen ble satt på pause. I alle fall den hverdagen vi kjente, for her på Fjellborg fant vi ganske raskt en ny coronahverdag. Jeg savner den hverdagen. Det har jeg gjort mange ganger siden pandemien slapp taket. Ofte har jeg lurt på om det er noe fra den hverdagen vi kan hente inn i vår vanlige hverdag, eller er det bare slik at det som er forbi, det er forbi? Vi var heldige Jeg får nesten forte meg å si at jeg på ingen måte savner å være fysisk avskåret fra de menneskene vi setter pris på å ha i vår…

I dag er det offisielt vår. Det er første mars, og få måneder er så løftesrike og fulle av skuffelser på én og samme tid som nettopp mars. Så, hvordan ser min kladd for mars ut? Min kladd for mars har vår i lufta Min kladd for mars, ja. Den er vel i grunnen ikke så full av de skuffelsene jeg nevnte, for jeg er fullt innforstått med at snøen og kulda kan være her i mange dager ennå. Det er på kalenderen det er vår, men jammen ligger den i lufta også selv om det kan komme både snø og mange kuldegrader enda en stund. Den begynnende våren preger…

I dag er det på dagen et år siden vi våknet opp til nyheten om krig i det moderne Europa. Det vi trodde var bare tomme trusler og et rop om ulv viste seg å være langt mer alvorlig. Men hva skjedde på dette året? Ja, hva skjedde på dette året? Jeg husker ikke så godt selve dagen. Det er litt rart i grunnen, for det burde jo ha festet seg omtrent som minnet om 9/11? Krig. Det er ganske sjelsettende saker, og i mitt voksenliv har det aldri vært en mer alvorlig situasjon på europeisk jord. Selv om 24.februar 2022 er mer eller mindre strøket fra minnet, er det…

Er vi mennesker redd for stillhet? Noen ganger kan det nesten virke sånn. Og om du en dag vil høre på stillheten, hvor i alle dager skal du gå? Ut på lunsj Jeg stod godt på med helgevasken i formiddag for å kunne takke ja til en invitasjon jeg hadde fått. I dag hadde jeg nemlig invitert meg selv ut på lunsj, og det hadde jeg veldig lyst til å takke ja til. Jeg gjør gjerne det når været tillater det uten at jeg blir for bløt eller kald. Det er jo så hyggelig, når jeg først likevel skal ut å gå tur, å ta med matpakka også. I dag…

Et øyeblikk i livet. Det var nettopp hva det var da jeg i går morges stod og stirret inn i oppvaskmaskinen og på benken over. Et øyeblikk i livet som fortalte en hel historie. Det var et øyeblikk av poesi Et øyeblikk i livet, fullt av rene kaffekopper. Det høres jo litt poetisk ut? Kanskje er det også det, når jeg tenker på at alle de kaffekoppene står der i oppvaskmaskinen fordi så mange av de vi holder av var her dagen i forveien. En kaffekopp til hver, som de kunne nyte over en samtale med en det var lenge siden sist de så. Også et kakestykke, da. For i…

Februar. Det er min måned, og jeg deler den med veslebror. Februar er farger på et hvitt teppe av snø, fastelavn og ferie, ikke minst! Hva mer? Jeg har laget en kladd for februar. La oss se: Hipp, hipp Februar er her, og vi skal ikke mange dagene ut i den nye måneden før den første festdagen står for døren. Både veslebror og jeg fyller år i februar, og det er klart det skal feires! Veslebror har bestilt sjokoladekaketog og en traktor av gelé, så jeg kan trygt skrive i min kladd for februar at det skal bakes mye i løpet av de neste 28 dagene. Og spises. Vi er…

Å bare være. Når sist tok du deg tid til det? Hender det i det hele tatt at du bare er? Jeg fikk muligheten i helgen, og konklusjonen er klinkende klar! Tid til bare å være Selv om det er mandag, så er jeg liksom ikke helt ferdig med helga enda. Den var så bra! Den var akkurat slik en helg trenger å være innimellom, med tid til riktig å hente seg inn igjen. Bare å være, liksom, og det kjennes ut som evigheter siden sist. Nå var riktignok ikke jula så aller verst i så måte, men jul er jul og helg er helg, ikke sant? Og det er…

Det er vinter. Kaldt og mildt og snø og slaps om hverandre. Men hva ville våren vært uten alt dette? Og hva når vi har brukt opp de vårene vi fikk, og resten ble brukt til å forbanne mørket? Det er vinter I løpet av det siste døgnet har vi passert halvveis i januar, og dermed er vi også halvveis i vinteren. I alle fall på kalenderen, for her vi bor kan tendensene til vinter vare enda et stykke ut i mars. Våren er med andre ord et stykke unna. Likevel har jeg i sosiale medier sett en lengsel allerede siden før jul, og nå om dagen tar det nesten…