-
Kort mus i stua
Jeg hadde allerede vært på badet og lagt i ovnen. Nå var jeg på vei ut på kjøkkenet for å lage frokost, i det jeg hørte en voldsomt piping fra buret med vaktelkyllingene. Det står i et hjørne ved kjøleskapet ute på kjøkkenet, og jeg gikk bort for å se hva det var sånt leven for. Det virket stille og rolig der, selv om det fortsatt var høylydte pip, men i det jeg reiste meg opp igjen, så jeg noe mørkt som pilte forbi i sidesynet. «Åh! Mus! Nå!» tenkte jeg, og var ikke spesielt lysten på å gå i gang med musejakt før frokost, og det i god tid…
-
Ingenting
Ingenting, ja… Det var i grunnen litt tilfeldig at Ingenting havnet her hos oss. Han dukket plutselig opp på finn.no en kveld husbonden satt og kjedet seg, og husbonden var ikke sen om å sende en forespørsel på den staselige Brahma-karen. Om ikke jeg husker aldeles feil etter et par uker (!), gikk ikke Ingenting så godt sammen med den andre hanen i sitt forrige hjem, og gleden var stor da det ble klart at han skulle flytte hit. Siden vi akkurat hadde skaffet oss en liten flokk med Brahma-kyllinger, passet det fint å få en sjef til dem. Ingenting kom til Fjellborg en søndag formiddag etter en lengre biltur.…
-
The handywoman. Eller.
Det går ikke akkurat gjetord på bygda om hva den derre husmora nede på Fjellborg fikser ved hjelp av en neglefil, litt eddik og en hyssingstump. Jeg er ikke spesielt praktisk anlagt av meg. I hvertfall ikke i følge husbonden. Jeg mener selvsagt noe annet, selv om jeg absolutt har min sterkeste side på det teoretiske, men når man deler banklån med en handyman som husbonden, skal det ikke så mye til før man ser fullstendig ubrukelig ut til sammenlikning heller, da. Jeg kan nemlig når jeg vil! Og det vil jeg egentlig veldig ofte, det er bare det at husbonden stort sett gjør alt veldig mye raskere enn meg…
-
Tull i tellinga
God dag, god dag! Husker dere at jeg fortalte at det hadde skjedd saker og ting her på Fjellborg, mens jeg var i Oslo? Se her da: Dere skjønner det, at da jeg satt og nøt kaféfrokosten min på Grünerløkka, så fikk jeg en telefon fra husbonden. Han kunne, litt fortumlet, fortelle at vi hadde talt litt feil! Plutselig så lå det sju kyllinger i rugemaskinen, nemlig. De skulle jo først komme på søndag – trodde vi. Men, her er alle velkomne, og vi kunne jo ikke like godt be dem kravle tilbake i skallene sine heller? Så nå er altså Red Light District åpnet igjen her på Fjellborg, og åtte…
-
Kyllingene våre
Hadde det ikke vært for at jeg mistenker at dere kanskje begynner å bli litt lei av å høre om denne evinnelige rakinga mi, skulle jeg jammen i meg tatt dere med ut i hagen i dag. Nå er jeg nemlig ferdig! Ja, eller… Altså, det gjenstår å få en anseelig mengde løvhauger opp i trillebåra og videre opp i skauen, men det er jo bare småtterier. Raka er parkert! Men, i stedet for å mase mer om den rakinga, så skal jeg ta dere med inn på «låven» i stedet. Der bor jo kyllingene våre, og de er det en stund siden dere har sett nå! Har de ikke…
-
Storrengjøring med barn i bur
I går hadde vi storrengjøring på Fjellborg. Ja, hos de to- og firbente, altså. Grisebingen skulle vi jo tatt allerede i høst, men frost og prolapser kom i rekke og rad, så den ble stående helt til i går. Da var frosten for lengst borte, og prolapsen var samarbeidsvillig, så nå er det så rent og pent der – klart til å ta i mot nye griser om en liten stund. Uteburene til vaktlene fikk også en runde med feiekosten, og ny møle, og vaktlene fikk flytte ut etter en lang vinter på «låven». Nå kan forsåvidt vaktler bo ute vinterstid også, de altså, men siden vi ikke hadde noen god…
-
En overdose søthet
Er dere klare for en liten overdose søthet? For sjekk disse små, gule dunballene, da! Natt til lørdag klekket de første små. Ni små kyllinger, av tretten egg. Én hadde ikke nok krefter til å komme seg hele veien ut, og døde underveis. Tre døde før klekking. Ja, og én døde i går ettermiddag. Til tross for litt ekstra stell og sukkervann, var den ikke sterk nok. Trist, men noe vi desverre bare må regne med. Survival of the fittest. Enkelt og brutalt. De åtte andre løper rundt i et bur på kjøkkenet. Allerede syns vi de har vokst, og etter at de har fått være med veslekællen i barnehagen på…
-
Vi teller i spenning
I dag har vi vært mange turer ut på badet, må dere tro! Det startet i morges da vi stod opp, og hørte at det pep fra rugemaskinen. De første kyllingene var kommet seg gjennom til luftlomma! Tre timer senere var det så vidt begynt å slå sprekker i noen av eggene. Et bitte lite kakk. Tre små kyllinger, på vei ut i verden. Enda et par timer senere talte vi fire egg med et lite hull i. Like etter var det fem. Tre brune og to hvite. «Mamma? Trur du kyllingene har kommet når vi kommer hjem?» Veslekæll var veldig nysgjerrig, og var mer stolt en Alfons Olsson selv, da han…
-
Kråkedagen
Ja, eller skjærtorsdag, som dagen kanskje er bedre kjent som. Det er ikke bare, bare å være fire år og holde styr på alle helligdagene. Vi har det i alle fall på det rene at Jesus spiste mat sammen med vennene sine i dag. Selv om det er vår og mange punkter på gjøremålslita, så forsøker vi å holde helligdagene som hviledager her på Fjellborg. I alle fall noenlunde. Det hender det syndes litt enkelte søndager, men de største oppgavene får vente nå i påska. Småguttene har dratt avgårde på overnattingsbesøk til The Beppes, og husbonden og jeg har sunket sammen i hver vår stol foran TV. Det var det som…
-
Lufte høna
Det er jo få ting som kan virke mer idyllisk enn et hus i skaukanten med utsikt til vannet og frittgående høner i hagan, men vi er litt pingler når det kommer til idyll, altså. Det hjelper ikke engang med rosa filter. Vel er det trivelig med høner som sparker rundt og lever livet, men ikke noenogtredve frittgående høner som legger egg og møkk akkurat der det måtte passe dem. Jeg tør nesten garantere at det som passer dem, ikke passer meg. Bestefar, for eksempel, hentet ei høne i gangen her i formiddag, og det er et eksempel på «passer ikke meg». Likevel hender det at vi slipper dem ut i…
