Høner på overtid

Lurer du på om vi snart skal slakte de hønene jeg har gnålt om i hele vår? Her får du historien om høner på overtid.

Det var en gang en plan

Nå vet jeg ikke hvor lenge du har fulgt med på det som skjer her på Fjellborg, men du har kanskje fått med deg at vi har høner. I våres fikk vi sågar en flokk med nye høner siden de gamle hadde gitt seg med å legge egg.

Vil du ha et gjensyn med begivenheten?
Du får det HER

Det er ikke noe unaturlig i det. Lohmannhøner, som vi har flest av og for eggenes skyld, legger betraktelig mindre egg etter halvannet år. De er avlet fram for å produsere egg, og legger som regel ett om dagen. Det er nokså krevende for en liten kropp. Derfor har de heller ikke så lang produksjonstid.

Eller levetid for den del. Å skulle fôre på en temmelig stor flokk med høner som ikke gir egg, er dårlig økonomi. I alle fall i sjølbergingsøyemed. Legger ikke høna egg, gjør hun best nytte for seg på middagsbordet. (Unntak finnes, også hos oss, men de er ikke tema nå.)

Har du fått med deg innlegget Hønsehold – hvorfor det?
Les det HER

Høner på overtid for egg

Vi fikk en ny flokk i mars. Da hadde ikke den gamle flokken på rundt 25 høner lagt mer enn et og annet egg, mer eller mindre sporadisk, siden før jul. Da var også den eldste flokken med høner godt og vel to år, så de var absolutt på overtid for egglegging. Jeg forventet ikke mer av dem.

Planen var å slakte dem ut så snart tiden tillot det. Å skulle fôre på to flokker når den ene ikke gir mat igjen er i alle fall ikke god økonomi.

Men, så var det dette med tid, da. Bestefar skulle hjelpe meg, for den siste høna jeg selv slaktet, sendte meg jo rett på sykehus. Derfra var jeg strengt talt ikke ute før tre måneder senere.

Høner på overtid for slakt

Den første uka hadde ikke jeg tid til å være med å slakte. Der er jo ikke bare å avlive dem; skal de kunne nyttes til mat, krever det en hel del mer også.

Uka etter hadde ikke bestefar tid. Uka deretter igjen, hadde vi ikke tid samtidig.

Dermed har hønene fått gå på overtid for slakt også. Men, så plutselig, fant jeg ett egg. Så ett til. Og enda ett. Fortsatt holdt jeg på planen om å ta ut flokken, men i løpet av en ukes tid var plutselig eggproduksjonen ganske god igjen.

Hva nå?

Jeg har bestemt meg for å vente med slakta for nå. Den eldste flokken er en flokk med høner på overtid, men enn så lenge betaler de jo litt for maten sin igjen.

Det er ikke slik at beslutningen om å slakte dem tidligere var feil av den grunn. Økonomisk skulle de vært tatt allerede i høst. Men, når sjefshøna er treg, så fikk de litt ekstra tid, og sånn er det med den saken. Sånn er det her i livet; det skjer mens du planlegger noe annet.

Apropos det å somle, så har veslebror en teori det er verdt å tenke litt over.
Se bare HER

Nå planlegger jeg å la dem få sparke rundt så lenge eggene kommer. Jeg tipper at de dabber av på nytt utover sommeren etter som det blir mørkere igjen. Det er høner på overtid, så det er begrenset med egg igjen. Men, vi tar det vi får med oss av siste rest og gleder oss over det. Så var det aldri så galt at det ikke var godt for noe.

Og som om ikke eggene var nok, så gav også dette meg en liten påminnelse om at når vi jobber med naturen, så kan vi få oss noen overraskelser innimellom. Det er sånt som gjør sjølbergerhverdagen spennende! Er du ikke enig?