Hønene har flyttet

Hønene på Fjellborg har flyttet. Les mer om hvor, hvorfor og for hvor lenge i dagens innlegg om damene på låven.

En kabal

Er det én ting som er litt merkbart når man bor på en gård som ikke er en gård, så er det at ikke alt alltid er optimalt. Vi har jo gjort det meste og det beste ut av de mulighetene vi har tilgjengelig, men noe vil alltid ha forbedringspotensiale.

Hønsehusene våre går under den kategorien. De er absolutt både gode og funksjonelle, men de har like fullt sine begrensninger. Særlig om høsten. Vi har jo en skautomt, og vannets veier er uransakelige. Det blir bløtt i hønsegården!

Jeg kan skrive mange avsnitt om fordeler og ulemper med hønsehusene våre, hvordan vi har løst det og hvordan vi kunne ha løst det annerledes. Hva som funker og hva som ikke gjør det. Men, for nå skal jeg nøye meg med å fortelle at hønene på Fjellborg har flyttet! De har fått vinterbolig.

Omreisende høner

Det er ikke første gang hønene våre flytter på vinterstid. I det gamle drivhuset vårt, et lite et som stod her da vi overtok, fikk hønene bo vinterstid. Da tilrettela vi for glade høner om vinteren og glade planter om sommeren. Det fungerte utmerket, men i det nye drivhuset ville det blitt fullstendig kaos.

Nå er det mange år siden sist hønene bodde et annet sted enn i sitt vanlige hønsehus, men etter en usedvanlig våt høst, tok jeg forrige helg grep.

Jeg vil veldig gjerne at hønene våre skal få gå ut og inn som de vil, slik de er vant til. Men, når det blir så bløtt som nå, klarer jeg rett og slett ikke å ivareta innemiljøet deres hvis de samtidig skal få være ute. Det blir bare klin når de blir bløte på bena og drar det med seg inn. Å måke og skifte kutterflis for hver regnskur går heller ikke.

Å ha høner byr stadig på noen utfordringer.
Sånn som DETTE

Hønene har flyttet

Så, derfor gjorde jeg nå kort prosess: Hønene har flyttet til grisehuset for vinteren!

Etter at grisene flyttet til fryseren, så står jo grisefjøset ledig fram til neste innsett til våren. Og – i grisefjøset er jo egentlig alt tilrettelagt for dyr, uavhengig av om det har to eller fire ben. Alt jeg trengte å gjøre, i tillegg til å måke ut etter grisen, var å lage en ekstra nettingdør slik at de ikke stikker av.

Det var en prosess jeg egentlig burde ha dokumentert langt bedre enn jeg gjorde, men jeg er en så elendig håndverker at jeg har mer enn nok med å håndverke om jeg ikke også skal dokumentere samtidig. Men! Det ble nettingdør. Jeg hadde vel ikke gitt meg selv noe særlig mer enn en 3- om jeg var sløydlærer, men ingen høner har rømt enda, så den funker jo.

Kutterflis, en pall til vagler, fôrautomater og vann, og de har det som plommen i egget. Varmelampe har de også, og den i grisefjøset er dessuten større enn de vi har i hønsehusene, så det er egentlig bare velstand.

Flere høner som har flyttet

Planen var opprinnelig bare å flytte den yngste flokken med høner. De har nemlig hatt det dårligste hønsehuset, uten strøm. Fortsatt har vi nemlig to flokker med høns, for det drar ut før de eldste havner på hoggestabben. (Jeg tror vi må finne på noe lurt her, sånn så jeg får lov til å slakte igjen på egenhånd, for alltid å være avhengig av en som aldri er hjemme til sånt, er fryktelig upraktisk.)

Lurer du på hvorfor jeg ikke får slakte høner selv?
DERFOR

Men, da jeg holdt på, tok jeg en bråbestemmelse og lot det stå til: Jeg slo sammen de to flokkene. Det er ikke nødvendigvis å anbefale, men jeg tok likevel sjansen. Det ser faktisk ut til å ha gått ganske bra også. Jeg har sett et par diskusjoner om rang, men ikke så blodet spruter.

Grunnen til at jeg gjorde det slik, var rett og slett for å gi alle hønene det beste utgangspunktet for vinteren. Størst mulig plass, mest mulig varme. Enklere for meg er det også, vinterstid. Å passe ett hønsehus er enklere enn å passe to når vannet fryser og jeg må til med varmekabler og herk og heft.

Ja, så slik er det. Hønene har flyttet. De har leiekontrakt ut mars, med mulighet for forlengelse til et par uker inn i april dersom været tilsier det. Slik det er nå, har de ingen mulighet til å gå ut. Den muligheten vil jeg jo gi dem igjen så snart våren kommer. Dessuten; vi skal jo ha gris igjen, og én ting er å putte hønene inn i grisehuset. Noe ganske annet ville det være å putte grisene inn i hønsehuset …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg