På potetjordet

Hvordan går det på potetjordet vårt? Blir det no’ pottit? Og hva er egentlig den før omtalte Plan B som jeg også har stående nederst i frukthagen?

Intet å skjule

Mens jeg jevnlig har oppdatert fra både drivhus og kjøkkenhage her på bloggen, har jeg vel knapt nevnt potetjordet vårt siden potetene ble satt helt i begynnelsen av juni. Jeg har mine tvil om hvorvidt det har satt fart på spekulasjonene og konspirasjonsteoriene rundt forbi, men vi kan jo likevel ta en kikk. Sånn bare for å ha konstatert at alt er vel, liksom?

Potetjordet ligger helt nederst i frukthagen og fyller frukthagen i hele dens bredde. Her er jorda litt dypere enn ellers i frukthagen, i tillegg til å være fet og fin. Vi er heldige og har god matjord her.

Selve planen for potetjordet i år var å sette poteter på én del og å så neper på resten av plassen. Såpass kan vi konstatere allerede nå, at de nepefrøene aldri nådde jorda i år. Sånn ble det med det. Det skulle jo egentlig ha vært årets store prøveprosjekt på sjølbergingssiden, men tiden tok meg. Det får bli et annet år.

Det med nepene er i grunnen et godt eksempel på det jeg prøvde å forklare litt tidligere i sommer, at sjølbergingen påvirkes også av hverdagen for øvrig.
Les mer HER

Helt på potetjordet

Potetene satte jeg helt i begynnelsen av juni. Jeg er konsekvent på å sette poteter sent. Da drøyer det lenger før de må tas opp, og dermed forkorter jeg lagringstiden noe som igjen minsker risikoen for forringet kvalitet.

Vil du ha gjensyn med potetsettinga?
Få det HER

Siden potetjordet ligger plassert i ytterkant av tomta er jeg ikke nødvendigvis forbi det hele tiden. Dermed er det fort gjort at det liksom løper litt fra meg der nede. I år har jeg imidlertid vært flink til å følge opp. Ikke for at poteter egentlig krever så mye oppfølging, men om man følger opp letter det arbeidet litt sånn over langen.

Jeg vært flink til å luke. Det har vel ikke gått mer enn maks to uker uten at jeg har vært utpå for å fjerne ugress. I hvertfall ikke i potetrennene. Ved å luke såpass hyppig har jeg klart å holde kontroll med ugresset. Det har også gjort det enklere å hyppe potetene.

Hypping er helt enkelt å grave potetene enda dypere ned i jorda. Når de første bladene på planta ser dagens lys, spar jeg over mer jord. På den måten kommer poteta dypere ned. Det i sin tur reduserer risikoen for at potetene utsettes for lys. I tillegg øker det gjerne avlingene fordi det blir mer jord rundt planta.

Det beste stedet for poteter

Nå er det imidlertid ikke så lett å få gjort noe av verken det ene eller det andre nede på potetjordet. Det gror godt der, og selv om det fortsatt er mulig å komme seg mellom rennene kommer jeg likevel ikke til. Potetriset er stort og sterkt for tida og tar mye plass. Da det for halvannen ukes tid siden stod i blomst, var potetjordet litt av et frodig skue.

Utover høsten nå vil riset etter hvert visne ned. Da nærmer det seg også tiden for at vi kan ta opp poteter. Likevel holder vi på tradisjonene her, og tar dem så nært som mulig til potetferien i uke 40. Ja, eller høstferien, da, som det heter nå til dags. Det er nemlig som han bestefar sier, at det beste stedet å lagre poteter er i jorda, så jo lenger de får ligge der, jo bedre.

Nysgjerrig på potetdyrking?
Les mer HER

Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har prøvesmakt. Jeg høstet inn de første potetene forrige uke, og det gav meg store forventninger til potethøsten. Det var masse poteter på det ene riset jeg tok, og når de bare får noen uker til på seg til å vokse seg større, så skal det bli mat, ja!

Plan B på potetjordet

Men, så var det denne Plan B, da. Jeg hadde enda ikke rukket å så neper som planlagt, så da jeg på forsommeren fikk spørsmål om å arve noen kålvekster som var blitt til overs i både dette prestegjeldet og et annet, takket jeg ja. Der røk for en stor del nepeplanen, egentlig, for kålvekstene fikk den ledige plassen på potetjordet.

Jeg vet at jeg har brokkoli, kålrot og sellerirot plantet, men det er også en to, tre kålvekster til som jeg ikke klarer for mitt bare liv å huske hva var. Ikke klarer jeg å se det heller, slik vekstene ser ut i dag.

Jeg kaller dem like fullt en Plan B for de kålvekstene jeg selv sådde og har stående i kjøkkenhagen. Det er nemlig noe som likner hvitkål i kålrekka, og det kunne i grunnen passe meg bra om det er tilfelle. Foreløpig ser det nemlig ikke helt lovende ut i kjøkkenhagen.

Poteter i seg selv burde kanskje også være en plan B? Eller faktisk plan A?
Les mer HER

Kålen har stått tildekket med fiberduk helt siden de ble plantet. De tar ikke alt av utyske, men de tar mye. Ikke minst holder de mye ugress unna. Etter at veslebror og jeg tok en solid lukerunde for noen uker siden etter å ha forsømt det litt, har det knapt vært noe å fjerne. Det kan vi like!

Potetjordet er en viktig nøkkel

At det blir noe av kålrota syns jeg nesten er det morsomste. Jeg har en stor svakhet for ikke bare flesk og duppe, men også sommerkoteletter med hvit saus. Og – ingen av rettene blir det samme uten kålrotstappe. Med egen kålrot i avlinga blir også disse middagene enda litt mer ureiste. Ja, faktisk så ureist som de kan få blitt, så lenge vi ikke har egen mjølkeku!

For den saks skyld er jeg også veldig glad i potetjordet vårt. Å dyrke egne poteter gir ikke bare store mengder mat for veldig liten innsats. Det gir også langt flere middager med ureiste ingredienser etter som poteter jo er en viktig baseingrediens i så mye. Poteter er rett og slett, i sjølbergingsøyemed, en viktig nøkkel!

Med poteter kan du til og med bake deilig kringle!
Få oppskrift HER

Selv om det enda er en stund til alt er høsteklart, så har vi, som du skjønner, allerede begynt å prøvesmake. Det er fint, det, for så går arbeidet som venter oss utover høsten bare enda lettere. Når vi vet hvor mye godt som venter på middagsbordet framover, mener jeg. Før vi vet ordet av det er tiden inne.

Vil du få med deg potethøsten? Og gulrothøsten og maishøsten og gresskarhøsten og alt sammen-høsten? Husk at du kan godta varsler fra siden eller også abonnere på bloggen via e-post. Da får du beskjed så fort det skjer noe her på Hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg