-
Morsdag: Ti gavetips til mamma
Morsdag står for tur, og det er en dag som mange av oss markerer. Det er også en dag som av mange kritiseres for å være skapt og holdt i live av den kommersielle handelsstanden, men i bunn og grunn blir det jo hva man selv gjør det til. Personlig syns jeg både morsdag og farsdag er fine dager for å gjøre litt ekstra krus på mammaer og pappaer. Det er strevsomt å skape godtfolk, så jeg syns det er en hyggelig tanke å skulle gi foreldre en pause, litt heder og ære – og en takk for jobben. En gave er en fin takk dét, men at det bør…
-
Nattesøvn når gata er trang
Det er ikke alltid så greit å vite hvor man skal begynne, men du vet «den følelsen»? I går kveld da jeg skulle legge meg, gikk tankene umiddelbart til en slik trang boliggate der bilene står parkert på rekke og rad i gata. Alle står på høyre side, men så er det én smarting som har parkert på venstre side. Gata får en tilnærmet ugjennomtrengelig innsnevring! I hvertfall om du er miljøsvin som meg, og kjører en dieseldrevet 4×4 som er hakket bredere over baken enn en Opel Corsa. Se bare for deg at den bilen til høyre er en sjøstjerne med fire armer, og at den til venstre har hale,…
-
På tur langs en bygdevei
I dag har veslekæll og jeg vært ute og gått tur. To ganger! Han skulle i bursdag litt lenger oppi bygda her, og lurte veldig på om ikke vi kunne gå. Selv om jeg var en anelse skeptisk til om de fem år gamle bena klarte det uten å bli altfor slitne før en barnebursdag, så kunne jeg jo ikke si nei til det når barnet selv tok initiativ til fysisk aktivitet. Heldigvis så gjorde jeg ikke det, for ikke ble han sliten, og for noen turer vi to hadde! Bygda vår er full av minner og gamle steder, som bygder ofte her, og langs veien finner vi opptil flere av…
-
Mammastreik i desember
Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…
-
Selveste bursdagen
I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…
-
Mandag, død og forventninger
Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…
-
Barndommens farger
I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…
-
Barnehagestart
Her på Fjellborg er det for tiden lite som minner om hverdag, selv om det er nettopp det det er. Det er bare det at det er en ny hverdag. På mandag begynte veslebonden i barnehagen, og det er en hverdag som både veslebonden selv og ikke minst mamma’n syns at det er litt kronglete å finne seg til rette i, sånn på én, to, tre! I dag fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke litt, for vedkommende lurte litt på hvordan jeg syns det var at veslebonden hadde begynt i barnehagen. Jeg gruet meg jo veldig på forhånd, men om jeg liksom klarte å finne glede…
-
Først ett flagg, så to, så ditt…
I april var det allerede syv år siden du døde, og det er flere år siden jeg lærte meg å klare meg på egen hånd i hverdagen, uten deg. Likevel hender det jeg tenker litt ekstra på deg. I går gjorde jeg det; da tenkte jeg litt ekstra på deg. Jeg begynte så vidt med 17.mai-forberedelsene. Flaggene, som i fjor ble sirlig rullet sammen og satt i kottet, ble funnet frem. (Det er orden i sakene, men det vet du vel.) Jeg satte på strykejernet. Først ett flagg, så to, så ditt… Husker du sist du brukte det? Det var grusomt kaldt, og enda vi hadde bunad begge to, frøs…
-
Det er jo tross alt bursdag
I dag hadde jeg egentlig tenkt meg – og det tror jeg du hadde tenkt også, mamma – at vi skulle feiret litt. Jeg vet ikke helt hva du hadde sett for deg, men jeg tror kanskje at det eldste barnebarnet ditt hadde snurret deg såpass rundt lillefingeren at vi hadde bestilt pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Det hadde vært trangt, men hyggelig, rundt spisestuebordet ditt. Pizza, ekte Cola-brus til guttene, Tab X-tra til deg… Så høytidelig hadde det nok ikke vært, men du hadde dekket med finserviset i dag, dét tror jeg. Du var jo nøye sånn. Du hadde vært hes i stemmen,…
