Fem fine i et fritt land

Hipp hurra og gratulerer med dagen! Vi feirer 17.mai, og i dag deler jeg fem fine ting ved å være så heldig å få bo i et fritt land.

En favoritt

«Henda i været for 17.mai!» Det har ljomet ut av en eller annen høytaler nærmest i hele mai her hos oss. Det er absolutt en av årets store favorittdager, 17.mai. Og i dag er dagen her!

«Jeg skal gå i toget og jeg er så glad!»

Vi har faktisk gått i toget i dag, alle sammen. Bare husbonden har stått og sett på. Veslekæll har gått med ungdomsskolen for aller første gang i år. Jeg har, som alltid, fått lov til å være med å gå i barnetoget sammen med barneskolen i bygda vår, hvor veslebonden går. Veslebror var også med. Han er fem år yngre enn veslebonden, men har likevel gått i like mange barnetog med skolen vår som storebror! Her leker vi ikke 17.mai, nei!

I fjor gikk alle tre blad vesle sammen, og det ble en 17.mai for myrsnipa
Få et gjensyn HER

Og det er ingen lek heller, enda så moro vi har det på en dag som denne. I dag har jeg tenkt litt ekstra på det, og deler med deg fem fine ting jeg liker ekstra godt ved det å bo i et land som Norge – et fritt land.

Fem fine i et fritt land

1. Jeg kan si hva jeg vil

I et fritt land kan jeg mene hva jeg vil uten å bekymre meg for represalier. At noe er lov å si, betyr ikke alltid nødvendigvis at vi bør eller må, men vi har retten. Det setter jeg pris på. Ytringsfrihet er virkelig noe å sette pris på i et fritt land.

2. Jeg får være med å bestemme

Fordi jeg har ytringsfrihet, har jeg også en reell mulighet til å være med å påvirke i det landet jeg bor. Nå syns jeg nok ofte at våre folkevalgte prater og utreder mer enn de arbeider etter velgernes ønsker, men da kan vi faktisk også velge dem bort. Det er det fine med demokrati. Sånt har de ikke overalt.

3. Jeg får tro på hva jeg vil

Fordi jeg bor i et fritt land, har jeg religionsfrihet. Jeg får lov til å tro på hvem jeg vil. Kan hende håner enkeltmennesker meg for min tro, men i det minste setter ikke staten meg i fengsel for at jeg tror på Gud. Det er jeg takknemlig for.

4. Jeg er trygg for barna mine

Og det uansett hvor de ferdes! Om de ligger i senga (eller hengekøya) hjemme og sover, er på skolen, i barnehagen, ute med venner; jeg behøver ikke bekymre meg for hvorvidt de overlever dagen. I et fritt land er det ingen bomber som kommer susende over vår himmel og gjør stor skade der de lander. Som forelder har jeg i grunnen ingen bekymringer, når jeg ser bildene som ruller over TV-skjermen fra andre, ikke så altfor fjerne land.

5. Jeg kan feire landet jeg bor i

På lista over fem fine ting med å bo i et fritt land, så hører det også hjemme at jeg kan feire det landet jeg bor i. Og – jeg kan feire det for alt jeg elsker ved det landet: Skauen, elva, fjellet, årstidene, historiene om trollene, kveldssola, de hvite bjerkene i blåklokkelia og gjøken som galer. Vi synger om Norge i rødt, hvitt og blått til ære for landet som nordmenn har fått, og ikke som en eller annen hærfører har gjort til sitt. Dét syns jeg i grunnen er ganske fint.

17. mai er vi så glad i

Og sånn vandrer nå tankene mine gjennom barnetoget, da. Mens Gammel Jegermarsj får ungene rundt meg til å rette seg i ryggen og løfte flagget enda litt høyere. Vet de hvor heldige de er?

Tankene vandrer enda et stykke. Til corona-hverdag, til det å være sammen uten å være sammen, fellesskap og noe å samles om, konge og fedreland. Norge. Et fritt land.

Om jeg begynner å bli gammel? Jeg vet ikke akkurat det, men det ligger et bakteppe av alvor over festen. Det er ikke lenger mulig å overse alt det som foregår utenfor våre egne, frie landegrenser. Det gjør vel kanskje takknemligheten ekstra stor for nettopp det? Frie grenser. For et fritt land. Og, ikke minst: For de som engang kjempet for vår frihet.

Hipp, hipp, hurra!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg