Uka i bilder

Omgangssyke og forefallende arbeid

Denne uka har vi erfart hvorfor det heter omgangssyke. Samtidig har vi også fått unna mye forefallende arbeid før juleforberedelsene for alvor begynner neste uke.

Omgangssyke del 1

Mandag morgen måtte veslebonden gå alene til skolebussen. Veslebror hadde spydd seg gjennom lørdagsnatta, og akkurat da vi trodde vi var klarert, kom det en ny vending søndag kveld. Da var det ingenting annet enn å begynne å telle til 48 på nytt.

Klesvask etter omgangssyke

Og å vaske. Sengetøy, kosedyr, klær. Det var en heftig runde omgangssyke, dette, som vi knapt har hatt maken til på fire år. Å tørke opp og vaske spy er jo ikke akkurat en drømmejobb, men det var samtidig med et visst vemod denne gangen. Sannsynligheten for at vi får en så voldsom runde med omgangssyke igjen? Den er nok liten. Ungene blir jo større.

Mot advent. Perler. Hobby. Aktivitet når omgangssyke

Mellom turene til vaskerommet holdt jeg veslebror med selskap ved kjøkkenbordet. Én ting var at jeg hadde bestemt meg for å lage noen perlerier til julekransene i år, men da jeg først hadde satt meg til, oppdaget jeg hvor morsomt det fortsatt var å perle. Jeg klarte rett og slett ikke å løsrive meg.

Julepynt av perler. Perling. Aktivitet når omgangssyke

Dermed ble det heller ikke gjort så fryktelig mye på mandag. Men, hva gjør vel det? Når man får en ekstra kosedag hjemme med sjuåringen. Formen hans var nesten på nivå med humøret, og det sier ikke rent lite når gutten stort sett alltid er blid som en sol.

Kransebinding og dyreplageri

Tirsdag var formen til veslebror på topp, men det manglet enda et snaut døgn på de berømte 48 timene som er gjengs karantene etter omgangssyke. Heldigvis var været på topp også, så han og jeg gikk i skauen etter granbar. Først da vi kom tilbake, kom jeg på at jeg rent hadde glemt å dokumentere den lille turen vår, men jeg kan forsikre om at vi hadde det veldig fint.

Bind din egen julekrans av bar

Da vi kom tilbake, nærmet det seg skoleslutt for storebror. Veslebror ville dermed heller leke med ham enn å være med meg i drivhuset for å binde dørkrans. For så vidt greit, for det er litt énmannsjobb å binde én krans.

Rasmus

Det tok ikke lange tiden å få kransen ferdig, men før jeg visste ordet av det var det skumring og middagstid. Og etter middag, så var det like før dyrevernalliansen ble tilkalt. Stakkars, stakkars Rasmus. På klagingen hans kunne det høres ut som han var sultedøden nær. I alle fall ble han nok stygt traumatisert, for han så bunnen i matskåla. De som vet, de vet. Til hell og lykke var det noen som oppdaget krisen og fikk fylt på!

Frisk fra omgangssyke, men kald fis

Onsdag kunne veslebror endelig dra på skolen igjen. Takk for nå, omgangssyke (trodde vi)!

Kjøkkenet

Jeg rakk akkurat å skrive et blogginnlegg, før jeg skulle avgårde på et planleggingsmøte og kom ikke hjem igjen før det nærmet seg skoleslutt. Følgelig var det begrenset hva jeg fikk ut av ukas første formiddag uten folk i hus, men møtet måtte gjøres, det også.

Da veslebror kom hjem, var det med følgende påstand:
«Mamma! I dag har Jesus sluppet en veldig kald fis!»
«Jaha?»
«Ja, det kalde været. Det er derfor!»

Så, om du noen gang har lurt på hvor nordaværet kommer fra, så fikk du altså svaret der.

Planleggingsdag og forefallende arbeid

Torsdag var det planleggingsdag. Er det ikke omgangssyke, så er det noe annet, si. Nok en gang var det bare veslebror og meg hjemme. Veslebonden var nemlig med husbonden på jobb. De dro hjemmefra allerede litt før fem om morra’n.

Veslebror ville gjerne perle igjen, men jeg måtte gjøre litt voksenting. Jeg hadde vel valgt perling når som helst over vindusvask, for det er noe av det kjedeligste, mest meningsløse jeg vet om. Likevel hadde jeg bestemt meg, og gikk i gang etter frokost.

Pause i TV-stua

Jeg regnet meg fram til at det var førti vinduer å vaske når jeg talte hvert vindu to ganger: Innvendig og utvendig. Da er pauser helt tvingende nødvendig.

Fuglemater

Men, så var det også god motivasjon for å fortsette da jeg kom på at jeg hadde fuglematere liggende som kunne henges opp for vinteren igjen. Jeg har allerede måtte etterfylle, så det var åpenbart kjærkomment.

Middag

Etter lunsj forsvant veslebror en tur ut, men husbonden og veslebonden kom hjem igjen til middag. Så slapp jeg å lage middag til én. Det hadde nok endt med knekkebrød, så jeg hadde flaks der.

Omgangssyke del 2

Fredag hadde jeg satt av til å pakke inn adventskalenderen til ungene. Jeg var godt i gang også, da telefonen ringte. Når skolen ringer midt på dagen, og det attpåtil er en lærer, er det sjelden godt nytt. Det var det heller ikke denne gangen. I alle fall ikke for veslebonden. Nå var det hans tur. Det var bare å få gjemt unna kalenderinnholdet i en fei, og å hente hjem sjuklingen.

Jeg kom meg likevel ut på en planlagt treningstur. Det er liksom fordelen når det er de litt eldre ungene som blir syke, for de vil bare være i fred og sove. Jo mindre vi voksne bryr oss, jo bedre syns de nesten det er.

Høna i sandkassa

Det var strålende sol ute, men Jesus hadde nok noen kalde fiser på lur fredag også. Det bød imidlertid den ene høna seg fint lite om. Da jeg kom tilbake fra turen min, hadde hun slått seg ned i sandkassa og koste seg så det så ut som hun var på spa.

Omgangssyke i hus, men kaffe og sjokolade på mor

På ettermiddagen dro vi i bursdag som planlagt, med veslebondens velsignelse. Vel hjemme igjen plana vi rett ut, og jeg avsluttet hverdagsuka omtrent som jeg syntes det seg hør og bør.

Kjøtt av mange slag

I går rakk vi knapt å svelge unna frokosten før veslebror var klar for å gå ut. Tidligere i uka hadde jeg gitt Kosekluten dødsdommen, og veslebror var nå mer enn klar for å fullbyrde den. Han var klar for haneslakt!

KOsekluten slaktes
Foto: Veslebror

Det hadde antakelig storebror vært også, om han ikke lå rett ut med omgangssyke. Kosekluten har flydd på både meg og begge ungene, så det var ingen av oss som tok det særlig tungt å gå en hane i minus. Mannevonde haner egner seg kun som middag.

Veslebror og husbonden med haneslakt

Siden jeg ikke har fått lov å slakte fjærfe siden den berømte historien om fingeren i 2022, var det husbonden og veslebror som tok seg av slakta. Sistnevnte kanskje aller mest. Litt hjelp til å gjøre de rette snittene fikk han, men ellers var det han som vommet Kosekluten og tok ut både hjerte, lunger, lever og tarmer.

Veslebror slakter hane

Da Kosekluten var ferdigbehandlet, fortsatte kjøkkentjenesten. Vi skulle stappe pølser! Apropos forefallende arbeid som bør gjøres før julestria. Jeg tenkte faktisk på det da vi stod der og fylte kroktarmen med medisterfarse, at jeg jammen var glad for at vi gjorde dette nå og ikke om fire uker. Veslebror, som aldri hadde sett pølsestapping før, syntes det var kjempespennende. «Nå har vi holdt på med mye kjøtt», konkluderte han. «Både hanen, sau og gris!» Han hadde nemlig fått med seg at vi bruker fåretarm til pølser.

Elggryte til middag

Enda et dyr kunne han legge til da vi spiste middag: Langtidskokt elggryte med ureist sopp, enerbær og tyttebær. Det smakte himmelsk!

Det gjorde også potetpureen jeg serverte til.
Du finner oppskrift HER

Enerbær, matauk, sjølberging

Enerbærene var jeg faktisk ute å plukket underveis; oppe på fjellet bak huset her står det mange enerbusker, så det er bare å forsyne seg etter behov.

Omgangssyke, forefallende arbeid og endrede planer

Lørdagskvelden bød på den reneste Corona-nostalgi. Med smågodt på bordet og omgangssyke i hus, tok vi ingen sjanser:

Lørdagsgodt når omgangssyke i hus

Ikke for at det egentlig spilte store rollen antakelig. Hvem som skulle ryke på i denne runden var vel antakelig gitt allerede forrige helg, da vi først fikk skiten i hus.

Is på evja, skøyter

I dag hadde vi jo egentlig planlagt for juleverksted, men nettopp på grunn av omgangssyken ble det avlyst. Bedre lykke neste år. Men, erstatningsaktiviteten kunne så absolutt vært verre. Det har blitt skøyteis på evja rett nedenfor huset her, så vi storkoste oss der i flere timer i formiddag. I alle fall veslebror og jeg. Veslebonden hadde enda ikke kommet til 48 timer etter siste oppkast, og det mistenker jeg at passet husbonden bra. Det var nok mer muligheten for en god unnskyldning enn sympati for mellomstemann at han ble hjemme, tror jeg.

Vi står på skøyter nedenfor huset

Men, veslebror og jeg kosa oss lell, vi. Tjukkaste slekta var på plass, og det ble en riktig så trivelig formiddag med skøyter, bål, pølser, gløgg og skravling.

Skøyter

Nå i kveld er husbonden og jeg på julekonsert. Perfekt timet til nullte advent og før juleforberedelsene går av stabelen neste uke. Ja, for tenk: Om én uke er adventstiden i gang! Det gledes.

Og med det, så runder vi av denne uka også. En uke fylt med omgangssyke, forefallende arbeid, slakting og skøyter. Vi kom oss gjennom, men er nå klare for en (forhåpentligvis) frisk uke!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics