Selveste bursdagen

I dag er en stor dag!

Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg.
Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag!

Gjett om han har gleda seg!

Helt siden i sommer, faktisk.
Siden september har vi talt ned, og endelig!
Endelig er dagen her!

Dagen som veslekæll blir 5 år gammel.
Nå er han ikke lenger fire år, men fem.
FEM ÅR!

Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller.
«For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!»

«Det er så fint å være barn.»

En mamma blir varm om hjertet når barnet kommer med slike betroelser. Det er ingenting jeg heller vil enn å se barna mine vokse opp og bli til flotte, selvstendige mennesker, men det er heller ingenting jeg heller vil, enn å kunne oppfylle veslekælls ønske om å alltid få være barn. Det er fint å være barn. Bekymringsfritt, trygt og forutsigbart. Voksenverdenen er ikke slik, og tanken på at leken en dag skal opphøre, og byttes med boliglån og lange arbeidsdager, er litt trist. Og voksenverdenen er skummel…

Men, jeg tror det kommer til å gå bra. Veslekæll er en fin fyr. Han er tenkende og klok. Han er kvikk og skarp, og er allerede i gang med å knekke to-gangen. Han er morsom, og kan få tårene til å trille av latter med alle sine festlige grimaser og treffende kommentarer. Han er ansvarsfull og arbeidsom, og mer løsningsorientert enn alle oss andre tilsammen! Han fikser det!

Men, fremfor alt har han et stort, stort hjerte: Om han sitter på fanget, men lillebror kommer og gjerne vil overta plassen, flytter han seg og lar lillebror få lov. Om han er i butikken for å kjøpe en sjokolade, kjøper han gjerne en ekstra slik at bestevennen kan få en også. Når han kommer hjem fra barnehagen og ser at jeg har gjort rent, forteller han meg – som den eneste i hele familien – at jeg er flink som har gjort det så rent og fint. Da gammel-faffa mistet lillebroren sin for noen uker siden, kom veslekæll med begge armene sine og en varm klem, og fortalte gammel-faffa hvor trist han syntes det var at lillebroren hans var død.

Det er ikke rare greiene, men det er de viktige greiene. Det som gjør at vi andre føler oss sett og elsket, og at et lite menneske på nå fem år får frem disse følelsene i oss, gjør mamma- og pappahjertene veldig stolte. I dag er det veslekæll selv som har fått lov til å bli litt ekstra godt sett, og han har storkost seg med oppmerksomheten. Bursdagssang på senga, mye moro i barnehagen, bursdagsgaven som han har ventet så veldig på, fra mamma, pappa og lillebror, restaurantmiddag etter eget ønske, og bilde i bla’ – og enda er ikke festuka over. Til helga blir det enda mer moro!

Det er fint å bli fem år. Det er fint å være barn. Det skal veslekæll få lov til å være i mange år enda!
Fine veslekællen vår. Han som med dunder og dramatikk kom inn i livene våre
på denne dagen for nøyaktig fem år siden.

18. oktober 2011 klokka 21:04
4 670 gram og 55 cm lang
Vakrest i verden
– og sokkestørrelse 15!

Gratulerer med dagen, veslekæll!
Til månen og tilbake.

Legg spesielt merke til de skarpe fine bildene i dag! Stakkars veslekæll hadde ventet seg gjennom både barnehagedagen og restaurantmiddagen og at mamma måtte på do da vi kom hjem, før han fikk lov til å åpne gaven sin. Da var han så spent, at papiret ikke kunne komme fort nok av esken med hans helt egne skurtresker i! Lillebror stilte villig opp med traktoren sin, slik at de fikk tømt korntanken etter tresking. Godt samarbeid!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?