Julenissen har vært her – allerede

«Mamma! Julenissen har vært her!»

Lillebror, som var på vei ut på badet for å få tørr bleie, snudde på helen da han hørte storebrors elleville utbrudd i morges. «Mamma! Se!»

I mellomgangen nede henger den, pakkekalenderen vår, og det er alltid stor stas når den kommer på plass i slutten av november. Veslebonden er spesielt begeistret over at julenissens tog er brodert på den, mens veslekæll er mest opptatt av hvordan alle de tjuefire tallene ser ut. Selv har jeg alltid likt hele kalenderen; den har så mange fine detaljer som jeg aldri går lei av å se på.

Det var mamma som broderte den til meg da jeg var liten. Jeg kan huske at hun satt i stolen sin og holdt på, kveld etter kveld. Da den omsider var klar, var jeg veldig spent på om julenissen ville komme med noen pakker. Det gjorde han selvsagt! Hver eneste natt mens jeg sov, kom julenissen listende inn på rommet mitt og hang opp en pakke. Én pakke hver natt frem til julaften. Det hendte at julenissen fikk noe tilbake også; en ønskeliste, en tegning… Fortsatt henger det igjen en binders under det ene tallet, som en tegning har vært festet i.

Nå er det mine barn nissen besøker hver desembernatt, og jeg gleder meg over spenningen og undringen hver morgen. Ja, veslekæll var forresten ganske sikker på at han så nissens fotefar i nysnøen i morges. Passende nok, førte de rett til «låven», og det er jo der han bor. Nissen får riktignok kanskje litt hjelp av husmoren hver kveld til å henge på plass pakkene, og mens jeg står der og knyter dem fast, kan jeg ikke hjelpe for å tenke litt på mamma. Det skulle hun visst, det, at den pakkekalenderen hun for mange år siden broderte for å glede meg, nå gleder to små livlige gutter på to og fem år.

Ja, det er rart med det… Julestemningen har nok ikke vært helt på plass de siste ukene, men det er nå likevel noe ekstra med første desember, syns jeg. Det var med en liten kribling i magen jeg våknet i morges. Tente lysene i vinduene – og oppdaget at himmelen hadde sørget for et lett melisdryss over is og eng i natt. Det lover godt for julemåneden. Veslekæll syns nok at den er usigelig lang, men jeg er veldig takknemlig for at det fortsatt er hele tjuefire dager igjen til julaften. Det er nok å gjøre, og igjen går tankene til mamma: Hvordan rakk hun alt? Jeg kan ikke huske at hun noensinne stresset, og det var mel og glanspapir, jul og magi og bare glede hele desember lang.

En rå med det blir det nok uansett, og jul skal det bli! Vi rekker det vi rekker, og skal kose oss masse innimellom alle gjøremålene. Selv om det er mye som må gjøres, så føles liksom ikke alle disse må-ene like tyngende i desember, som enkelte av dem kan gjøre ellers i året. Det er utrolig hva litt lys i vindusposten, litt julemusikk i radioen og en pepperkake kan gjøre for arbeidslysten! Ja, jul skal det bli. Litt mer for hver dag. Og vet dere? Jeg har også fått pakkekalender i år, enda jeg har krøpet over i de voksnes rekker for lengst. I går snek nemlig husbonden og ungene seg opp i andre etasje like etter middag, og da jeg kom opp for å legge meg, fikk jeg meg en skikkelig overraskelse! Ved senga hang det tjuefire ballonger med tall på, og for hver dag skal jeg «pange» en ballong, som veslekæll instruerte meg i dag. Mon tro hva som finnes inne i de tjuefire?

Jeg ønsker at dere alle får en fin førjulstid, og at ingen mister motet underveis. Ta vare på hverandre, og stress ned!

I morgen titter jeg innom igjen, og da med oppskriften på hjemmelaget iskrem. Den er det mange som har spurt etter siden jeg postet et bilde av den på Facebook litt tidligere i uken. Så, lurer du på hva du skal bruke alle eggeplommene du får til overs i julebaksten til, får du titte innom Hverdagen på Fjellborg i morgen. Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?