Vintertempo. Det er å lytte til den indre stemmen som sier at akkurat nå er det litt lite krefter. Det er å tilpasse seg for å holde ut, snarere enn å overanstrenge seg.

Jeg har bestemt meg: Årets nyttårsforsetter skal ikke være av den livsstilsendrende sorten. De skal være morsomme! Sånn stort sett, hvertfall.

Nyttårsforsettet mitt for 2025 var å finne tilbake til gamle, gode vaner. Fant jeg tilbake meg selv, slik målet var? Det er tid for evaluering.

Vi er inne i en av årets mørkeste måneder. Nå er det rytmen vår som er lyset og holder oss i gang. Sola kan vi i alle fall ikke stole på.

I dag har bunaden min bursdag. Den som mamma har brodert. Snart skal en ny bunad i bruk, og også den skal lages av hender som er glad i oss.

Jeg hadde en gang en kollega. Jeg vet ikke hvor kollegaen min er i dag, men refleksjonene han gav grobunn for, lever fortsatt i meg.

Når det blir for varmt, teller jeg mine sommergleder. De er tross alt mer å glede seg over enn varmen klarer å ta knekken på!

Hvem påvirker oss til å bli de menneskene vi er? Ta de valgene vi tar? Følge drømmen eller la være? I dag drøftes de dype spørsmål på Fjellborg.

Det har vært en uke med mange følelser. Mange vonde, men aller mest har det vært takknemlighet. Livet er godt, tross alt.

Vi lever i en verden som blir mer utrygg for hver dag som går. Skal vi male fanden på veggen eller trekke ned rullegardina og tro det passerer?