Tida flyr, sier vi til hverandre, men jeg syns faktisk ikke den gjør det, jeg. Er det noe vi bare sier helt til det blir en sannhet uten at det ligger mer enn tomme ord bak? Eller flyr den, faktisk?

Et nytt år ligger foran oss og det er på tide med noen nyttårsforsetter. Nytt år, ny meg ikke sant? Eller skal jeg bare gå for en tidligere utgave av meg selv?

Hva gleder du deg til? Når stilte du deg selv det spørsmålet, egentlig? Jeg har spurt, og svaret var mer enn jeg hadde trodd.

Det er allehelgensdag i morgen. Sorgen over de vi har mistet er der, men størst er takknemligheten over tiden vi hadde sammen med dem som nå bare lever gjennom oss.

November står for døren, og jeg har satt noen mål for hva jeg vil ha gjort før julestria setter inn. Ett mål er særdeles ambisiøst. Vil jeg klare det?

Oktober. Det smaker litt av mørke og kulde. Da er det godt å ha noen mål å arbeide med, slik at oktober blir en måned hvor vi også føler at det går framover.

Ny måned, nye muligheter. Verdens mest forslitte frase? Likevel er det på tide å sette seg noen mål, for september denne gang.

August. Måneden hvor jeg vekselsvis puster lettet ut og tas fullstendig av vemodet over sommeren som er på hell. Da er det godt å ha noen mål for august, som holder en opptatt.

Hvilke mål for juli har vi på Fjellborg? Noe vettugt må vi gjøre, for vi har både gris og en kjøkkenhage å se til, i tillegg til et renoveringsprosjekt. Likevel har vi noen levemål også.

Ny måned, ny årstid og nye mål - for juni denne gang. Hva skal gjøres, hva må gjøres, og hva ønsker jeg i dette årets første sommermåned?