-
Gode venner og sjokoladekake
Veslekæll begynte i barnehagen da han var veldig liten, bare ni og en halv måned gammel. Det var da; i en annen tid, en annen hverdag, og nærmest et annet liv. For snart et år siden måtte han si farvel til denne barnehagen. Til omsorgspersoner som hadde fulgt ham siden han var bare babyen, gjennom de første vaklende skrittene, fra lyder som måtte tolkes og læres, til ord som ble forstått. Mennesker som kjente hele ham. Til tryggheten og hverdagen han kjente så godt etter nesten et helt liv på samme sted. Og – vennene sine. Vi var flere som fikk oss en overraskelse. Ingen hadde trodd at vennskapsbånd kunne…
-
Først ett flagg, så to, så ditt…
I april var det allerede syv år siden du døde, og det er flere år siden jeg lærte meg å klare meg på egen hånd i hverdagen, uten deg. Likevel hender det jeg tenker litt ekstra på deg. I går gjorde jeg det; da tenkte jeg litt ekstra på deg. Jeg begynte så vidt med 17.mai-forberedelsene. Flaggene, som i fjor ble sirlig rullet sammen og satt i kottet, ble funnet frem. (Det er orden i sakene, men det vet du vel.) Jeg satte på strykejernet. Først ett flagg, så to, så ditt… Husker du sist du brukte det? Det var grusomt kaldt, og enda vi hadde bunad begge to, frøs…
-
Når det er oversvømt
Det har regnet godt her i dag, og da jeg var i skauen tidlig i kveldinga, kom jeg til å tenke på en skautur fra i høst. Selv om det riktignok var oppholdsvær den dagen, så var det like mye vann i bekkene som nå, og akkurat som i dag, måtte jeg legge om ruta litt. Jeg kom meg rett og slett ikke fram på stien, for alt vannet som rant over bekkens bredder. Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare. I det jeg klatret oppover de bratteste åssidene i skauen, husket jeg hvor gøy jeg syns at nettopp dét var i høst. Det var som å gå på…
-
Troen på en morgendag
Vet du hvordan det føles? Når dagen er litt tung? Når du kan bore nesa ned i pelsen til en god venn, og legge armene rundt ham? Din beste venn, og partner in crime. Snuse inn duften av varme, trygghet og trofasthet? Liksom trøste ham med at alt kommer til å ordne seg, selv om det kanskje egentlig er du selv som trenger nettopp de ordene. Vennen din lytter. Forstår. Dømmer ikke. Vet du hvordan det føles? Hvis du vet det, så tror jeg nok du forstår hvorfor jeg ikke klarte å glemme den mannen jeg gikk forbi på Karl Johan da jeg var i Oslo litt tidligere i uka. Litt…
-
Ikke bare fryd og gammen
Her på Fjellborg har det vært en trist dag i dag. Vi har fulgt vår kjære, kjære tippa til graven. At tippa, som alltid har vært der, ikke lenger er det, føles helt uvirkelig. Tenk det da, at jeg i en alder av 29 har hatt en oldemor lenger enn jeg har hatt en mamma! Oldemor manglet nøyaktig én uke på 98 år. Klar som en klokke! Og for ei dame! Hun hadde alltid tid til oss, og var alltid interessert i vårt gjøren og laden; hvordan det stod til med oss, hvordan veslekæll hadde det i barnehagen, om veslebonden hadde kjørt traktor i det siste, dyrene våre, ja, hverdagen.…
-
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…
-
Det er jo tross alt bursdag
I dag hadde jeg egentlig tenkt meg – og det tror jeg du hadde tenkt også, mamma – at vi skulle feiret litt. Jeg vet ikke helt hva du hadde sett for deg, men jeg tror kanskje at det eldste barnebarnet ditt hadde snurret deg såpass rundt lillefingeren at vi hadde bestilt pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Det hadde vært trangt, men hyggelig, rundt spisestuebordet ditt. Pizza, ekte Cola-brus til guttene, Tab X-tra til deg… Så høytidelig hadde det nok ikke vært, men du hadde dekket med finserviset i dag, dét tror jeg. Du var jo nøye sånn. Du hadde vært hes i stemmen,…
-
Når det stormer
Veslebonden er en musikalsk fyr. Han er glad i sang og musikk, og koser seg som mest når mamma setter seg ved pianoet, mens han ligger på gulvet og leker. Vi synger mye og ofte sammen, og den siste tiden har han lagt sin elsk på Når det stormer. Når det stormer, når det stormer, Når det stormer rundt omkring. Du husker kanskje sangen fra søndagsskolen? «Hei!» stemmer han ivrig i, og klapper og ler. Vi synger den flere ganger om dagen. Jeg har aldri tenkt noe videre over teksten; det er bare en sang jeg alltid har kunnet, og som er morsom med sine bevegelser, og jo høyere sang…
-
I tidsklemmas grep?
I går skrev jeg litt om prioriteringslister – eller mangelen på sådan – her på Hverdagen på Fjellborg. Selv om vi ikke alltid blir enige om i hvilken rekkefølge tingene skal gjøres, så blir de jo gjort før eller siden. Gårsdagens innlegg fikk meg til å tenke på et innlegg jeg tidligere har publisert på den gamle Bustebloggen, og som jeg syns kan passe i en redigert gjengivelse her: ____________________ Tidsklemma var et stadig tilbakevendende tema her på Fjellborg. Vi syntes at vi hadde det så travelt. Alltid var det noe vi skulle ha gjort. Noe vi ikke rakk. Det var – og er – alltid noe. Spørsmålet vi stilte oss, var:…
