-
Sareptas krukke
I dag tidlig var det tungt å komme i gang med arbeidet. Jeg vet ikke hvorfor, men det er litt sånn at når jeg har noe som synes som all verdens tid til å gjøre noe, så får jeg liksom ikke gjort noe som helst. Og det var jo ikke akkurat det at det manglet på noe å gjøre… Etter å ha tatt fôringsrunden ute, og sørget for at alle hadde fått sitt av kos og mat, gikk jeg de tunge skrittene ned til ripsbusken under kjøkkenvinduet her. Det er ikke akkurat det at jeg ikke liker å plukke ripsene, for det er en lettgjort jobb dét, det er bare…
-
Ferie: Fint og urettferdig
«Urettferdig» er nok det ordet som har blitt brukt mest gjennom familiens fem feriedager i uka som har gått. «Urettferdig!» Alt har vært urettferdig, men slik er det nok når en på ni og en på nesten fem har tilbragt noen dager sammen, og de begge kappes om å være størst og først i alt. Akkurat nå, synes den yngste av de to, at det mest urettferdige, er at vi måtte dra hjem. Det hjalp ikke å være førstemann engang. For egentlig har jo de to, niåringen og nesten femåringen, hatt det knakende kjekt sammen gjennom hele ferien. Ikke én gang har vi hørt dem krangle, faktisk, selv om mye…
-
Våt, men varm av glede
I skrivende stund har jeg akkurat krøpet under teppet i godstolen. Håret mitt er fortsatt vått etter flere timer i regnet, og det var også guttene sitt da de nå nettopp gikk til sengs. De har fått være lenge oppe i dag, men støyten for det, får vi heller ta i morgen. Det var to slitne, men veldig glade gutter som sa god natt nå i kveld, og den samme gleden føler jeg på, her jeg sitter og ser tilbake på kvelden. Vi har feiret St.Hans, og tilbragt ettermiddagen og kvelden på misjonssenteret «vårt». Hvert år har de et hyggelig arrangement for hele familien, og det har blitt en fin…
-
Velduftende fortryllelse
Da jeg stod opp i dag tidlig, var det en aldeles fortryllende duft som møtte meg på kjøkkenet. Allerede da jeg gikk til sengs noen timer før, kunne jeg ane konturene av den, men det var først etter natten, at duften virkelig hadde satt seg i rommet. Jeg var på jakt i går ettermiddag. Før jeg ble fullstendig fortapt i bokens verden, fant jeg det best å trekke litt frisk luft, og jeg bestemte meg for en tur til et av de mange smultronställene jeg har. For noen uker siden, sanket jeg granskudd på samme sted, men nå var det noe som var langt vanskeligere å få øye på enn…
-
Mandag og magnolia
Enkelte dager er det nesten greit at det blir kveld, slik at man får gjort noe. Gjøremålslista var lang som et vondt år i dag, men det måtte jeg pent bare forsøke å glemme i formiddag, da sola stod som høyest. For eksempel skulle det måkes for hønene i dag, men å oppholde seg på «låven» midt på blanke formiddagen, når gradestokken viser 35°C i solveggen, dét er bare å glemme. Så, hønene koste seg ute i garden, mens jeg koste meg i horisontalen med vannflaska og solkrem. Huset var allerede noenlunde representabelt, så mens veslebonden sov luren sin i dag, passet jeg på å bare nyte godværet. Det flotte…
-
Grådighet
Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig. Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig. Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom. Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader. Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem. Og lukten – lukten av solkrem! Sommer! Bare barnelegger med skrubbsår. Grønt gress. En gang full av sand. På slike dager, blir jeg forferdelig grådig. Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå! Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad. Lukte svidde sommerkoteletter fra…
