Har jeg husket?

Vi skal ha konfirmasjon i morgen den dag. Tusen tanker farer gjennom mammahodet. Har jeg husket ditt og har jeg husket datt?

Én dag igjen

Hvis du syns det blir mye prat om denne konfirmasjonen for tida, så må du nesten bare ha meg unnskyldt. Det er liksom ikke til å komme fra at det er den som fyller dagene for tida. Det påvirker jo også i sin tur sjølbergingshverdagen, for livet består ikke av små, selvstendige øyer. Det som skjer på ett område i livet, påvirker også et annet.

Men, nå er det bare én dag igjen. Bunadsjortene har hengt klare og ferdigstrøkne allerede siden forrige søndag. Gjestetoalettet er gullende rent og talen ligger ferdigutskrevet og klar. For sikkerhets skyld har jeg lagt fram et lommetørkle også. Det kan jo være at noen får en allergisk reaksjon av blomsteroppsatsene på bordet eller noe.

Jeg tror at alt er i rute og klart for den store dagen. Vi skal feire den hjemme, gærne som vi er. Men, til tross for følelsen av kontroll, farer det likevel tusen tanker gjennom hodet mitt, for har jeg husket ditt og har jeg husket datt? Typisk er det ting som dette:

Har jeg husket?

Er kakene som har ligget i fryseren tatt opp så de tiner tidsnok? Ja.
Har jeg fylt på med håndsåpe i dispenserne ved alle vasker? Jepp.
Har jeg husket å si fra til kjøkkenhjelpene at de for all del må forsyne seg av maten underveis? Ja, og jeg kommer sikker til å gjenta det fem ganger i morra også.
Er blomstene hentet? Selvsagt, dumma. De står på bordet, jo!
Det er dekket, sant? Ja!
Dopapir? Jada.
Programmet for dagen er skrevet ut og lagt ved toastmasters kuvert? Ja, det er under kontroll.
Har jeg husket å gjøre plass på kjølerommet for mat og kaker? Ja, ellers hadde ikke maten og kakene stått der allerede. Ro ned!
Hva med bordet til drikke som skal stå utendørs? Er på plass.
Spill, tegnesaker og hageleker til alle barna som kommer? Ja. De kommer ikke til å kjede seg fordi du har glemt dem, i alle fall.

Jeg har dobbelt- og trippelsjekket Excel-arket mitt sikkert fem ganger i dag. Jeg har husket alt. Har jeg, mot formodning, glemt noe nå, så er det for at jeg aldri husket det i utgangspunktet.