-
Hjemmelaget saft, Husmorhverdag, Oppskrifter, Oppskrifter, Sjølberging, Skauliv, Tips og ideer, Utnyttelse
Hostesaft av granskudd: Slik lager du det
Hostesaft av granskudd har med tiden blitt et nødvendig «må ha» her hos oss. Da bestemor og bestefar bodde på Fjellborg, laget bestemor hvert år hostesaft av granskudd. Alltid stod det en flaske hostesaft i kjøleskapsdøren, og én spiseskje er tilstrekkelig til å dempe hosten. Hostesaft av granskudd har også en lindrende effekt på sår hals, og kommer dermed godt med i forkjølelsessesongen. Slimløsende granskudd Hostesaft av granskudd er ikke gjort i en fei, men er absolutt verdt tiden og innsaten likevel. Den er det rene vidundermiddel når forkjølelsene sniker seg på! Granskudd er spesielt rik på vitamin C, som er et antioksidant, og viktig for immunforsvaret. I tillegg har…
-
Mitt aller første surdeigsbrød
Mitt aller første surdeigsbrød! I går gjorde jeg noe jeg aldri før har gjort, og det gikk i grunnen greit. Resultatet ble slettes ikke optimalt, men godt nok er i enkelte tilfeller bra nok. Når mitt aller første surdeigsbrød ble spiselig, syns jeg i grunnen det var et delmål nådd i seg selv. Ikke kunne jeg slå i hjel katta med det, og selv om det ble lavt, ble det luftig. Mer luftig enn noe annet grovbrød jeg har laget med gjær, i alle fall. Jeg kan mye, men brødbakst er ikke det jeg er flinkest til. Jeg skal innrømme det. Derfor ante jeg også nytt håp da jeg begynte…
-
Vannlåsen – en advarsel
Vannlåsen. Vi må snakke litt om vannlåsen, og med «vi» mener jeg fortrinnsvis hunkjønn. Det er nemlig vi som risikerer å gå rett i fella, og det jeg så i går… Det var tøffe saker. Det startet med en tett vask på badet forleden dag. Ingen stor sak. Det skjer fra tid til annen i en husholdning, ikke sant? Husbonden kom til å nevne denne tette vasken en kveld vi satt og så på TV. «Vet du hva vannlåsen er?» spurte han meg. «Ja,» kunne jeg stolt bekrefte. Som teoretiker var ikke det en selvfølge, tenkte jeg, og satset på at jeg imponerte litt. «Fint,» fortsatte husbonden ufortrødent, «da fikser…
-
Oppskrift: Hjemmelaget vaniljesukker
Da vi i går lagde iskrem, bad jeg dere om å ta vare på vaniljestangen etter at frøene var skrapet ut. I dag skal jeg fortelle dere hvorfor: Den kan nemlig brukes til å lage vaniljesukker, og hjemmelaget sådan! Smart, ikke sant? (Tenk om vi skulle kaste noe!) Det er like enkelt og raskt som å lage selve iskremen, og resultatet blir for godt og anvendelig til at man kan la det være, syns jeg. Se nå her: Hjemmelaget vaniljesukker 1 vaniljestang 200 gram sukker Når frøene er skrapet ut av vaniljestangen (og brukt til andre formål), skjær vaniljestangen opp i små biter. Ha bitene i et lufttett glass sammen…
-
Oppskrift: Hjemmelaget iskrem
Nå i julestria er det mye som skal bakes. Kokosmakroner, kransekake, pikekyss, og jeg vet ikke hva. Veldig mange av de julekakene som står på Fjellborgs egen liste over de sju slagene, inneholder eggehvite, men hva da med alle plommene som blir til overs? Når jeg holder på i kjøkkenet, liker jeg å utnytte alle råvarene fullt ut, så å kaste dem er helt utenkelig. Nå er det jo mye godt som kan lages med eggeplomme også, så det er ikke noe problem, men vi har én favoritt her hos oss, og det er hjemmelaget iskrem! Noe så godt, da? Dessuten er det jo godt med iskrem ved siden av julens…
-
Party og pannekaker
Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek! Jeg vet…
-
Storkar med traktor
Traktorene, ja. I flertall. Det er ingen hemmelighet at den gamle Inter’n her har vært litt… skal vi si ustabil i humøret? Den opptrer like egenrådig som katta, og har stort sett gjort som den selv har villet, fullstendig uavhengig av oss og våre behov. Det har vært litt mer sånn «Åh? Snø, sier dere?», også har den nektet å starte. «Så dere skulle ha måket tunet? Aha-ha! See if I care!» Og – det har den stort sett ikke gjort. Lat og smart er hva den er, gammel’n. «Snø? Og kaldt? Næh! Trur jeg blir her, jeg!» Også har husbonden forbarmet seg over den, og pakket den inn i…
-
Hva er din sytråd?
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært fascinert av beretningene fra krigens dager, og om hvordan de til og med gjenbrukte sytråd for å få det til å gå rundt i en hverdag med mangel på alt, og rasjonering på det meste. Jeg vokste opp med en fingernem mamma med eget syrom og flere titalls fargerike trådsneller som stod pent på rekke og rad på sybordet. Tidvis var det jo trådstumper over hele huset! Gjenbruk av sånt? Jo eldre jeg har blitt, og jo mer jeg har lært, jo mer skjønner jeg jo selvsagt at det var av nødvendighet. Krigens husmødre hadde vel fremfor alt én oppgave, og det var å…
-
Storm i… en potetsekk?
Rasle, rasle. Jeg tittet på veslebonden. Han gomlet på kjøttbitene sine. Rasle, rasle. Fortsatt ingen reaksjon hos bordkavaleren min. Jeg, derimot, begynte å ane både ugler i mosen og katta i sekken. Jeg tittet på sekken med matpoteter som stod på benken bak oss. Den inneholdt fem kilo poteter, men mistanken til at den inneholdt noe mer også, ble styrket i neste nu. Rasle, rasle. Veslebonden åt ufortrødent videre. Jeg pirket lett borti potetsekken med pekefingeren. Ventet. Ingenting. Jeg vendte konsentrasjonen tilbake til kjøttbitene mine, og spiste opp middagen. Rasle, rasle. Der var det igjen! Jeg satt ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe og tok fem minutter. Mistenksomt skulte jeg bort…
-
Dronningfødsel og nerver
Jeg har alltid vært glad i blomster, men spesielt grønne fingre har jeg aldri hatt. De har liksom alltid vært litt gule og brune på tuppene. Selv en kaktus kan sees stedt til hvile her på Fjellborg om husmora har hovedansvaret. Julestjerner har jeg, av en eller annen grunn, ganske godt anlegg for, men utover det er det drop dead for det meste med jord og røtter som kommer i hus her. Derfor har jeg også alltid tenkte at pelargonier ligger langt over mitt nivå, og mine evner. Med lengsel i blikket, har jeg sett etter dem i hyggelige kjøkkenvinduer og på hagesenteret, men jeg har liksom tenkt at avstandsforelskelsen…