Party og pannekaker

Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek!

Jeg vet sånn temmelig nøyaktig hvor mange pannekaker som går med på en middels torsdag her på Fjellborg, når to voksne og to barn sitter til bords. Da trengs en snau halvliter med fint og grovt mjøl, noen egg, litt vann og mjøk alt etter som hva som står i kjøleskapet, og så glir pannekakene ned på høykant. Litt hoderegning, og seks- og tigangen, så ville mors grove pannekaker kunne dekke behovet til sultne bursdagsgjester også. Grei skuring!

Et helt brett egg og et titalls pannekaker senere, mens klokka ikke akkurat sakket av utpå lørdag formiddag, begynte jeg imidlertid å lure. Ikke bare lurte jeg heller, forresten, jeg begynte egentlig mer å få litt hetta. Etter nesten to timer ved steketakka, hadde «begynte» gått til «helt og holdent» og «litt» var erstattet med «fullstendig». Kjære mitt barn! Hva hadde jeg sagt ja til? På lørdag var vi jo bare tolv til bords! På søndag… gulp… tjue! Dét kan jeg fortelle dere, at dét er mange pannekaker!

Selv med sju pannekaker om gangen på takka, og med et egetuviklet to i slengen-konsept (effektivt som bare rakker’n), så tok det tid, altså. Fem timer av helgen min brukte jeg på å flippe pannekaker! Fem timer! Underveis rev jeg meg selv i håret mer enn én gang, mens jeg lurte på hvilken amatørmessig genistrek jeg hadde begitt meg utpå som mamma, i det jeg sa ja til å servere pannekaker i femårsdagen. Men, så gikk det som det stort sett alltid går når man betviler sine egne evner til både grensesetting og det å være forelder: Det betalte seg! Veslekæll var så fornøyd! Så fornøyd med å kunne invitere gjestene på sin absolutte livrett: Mammas pannekaker med granskuddsirup på!

Gjestene lot til å være fornøyd de også, med å få servert pannekaker og hjemmelaget saft (Coca Cola til pannekaker ble liksom helt feil, syns jeg, så brusen sparte vi til kakebordet). Pannekakene gikk ned på høykant også hos dem, og det spørs nok om ikke pølsene har fått seg en sterk konkurrent også i fremtidige bursdagsselskap her på Fjellborg. Og om stekejobben tidvis kunne bli litt overveldende underveis, så vil det likevel være godt å ha jobben gjort, når vi på travle dager kan hente frem fiks ferdige pannekaker fra fryseren! Det er nemlig ikke alltid så lett å beregne mat til så mange mennesker med smått og stort, og jeg lager heller så jeg er sikker på at det rekker enn at det kniper, og nå ble det nok pannekaker igjen til tre pannekakemiddager. Dét ble veslekæll glad for å høre!

Det ble imidlertid ikke i dag. I dag hadde vi rester av gårsdagens fårikål, og det er heller ikke å forakte. Nam, nam! I neste innlegg kommer jeg forresten tilbake med noe annet nam, nam, men det er slettes ikke for barnebursdager. Titt innom i morgen, så får du se. Vi blogges!