Husmorhverdag

En ærlig hverdag og fellesskap

Jeg er opptatt av å vise en ærlig hverdag. At livet er mer enn kaffe i solveggen, sjøldyrket mat og høner på tunet. Les hvorfor jeg syns det er så viktig i dette innlegget.

På sykehuset igjen

Forrige fredag opererte jeg vekk galleblæra. I går var jeg tilbake på sykehuset igjen. Økende smerter skulle undersøkes, og det var nærmest på alle fire jeg kom hikstende inn på kontoret til vakthavende kirurg. Hun undersøkte meg så godt det lot seg gjøre, fikk i meg et par milligram Oxynorm og sendte meg videre til observasjonssengepost i påvente av en CT-undersøkelse. Det forelå mistanke om inneklemt navlebrokk.

Camilla er tilbake på sykehuset. Igjen. Å vise det er en del av å vise en ærlig hverdag.

Som ved et lykketreff slapp jeg unna en ny operasjon. CT-bildene viste at jeg «bare» hadde en blodansamling rundt det ene operasjonssåret. Flere og mer smertestillende ble foreskrevet, og jeg ble sendt hjem med beskjed om at jeg måtte belage meg på en periode som sengeliggende. Tålmodighet fikk jeg ikke resept på.

Camilla er tilbake på sykehuset. Igjen. Å vise det er en del av å vise en ærlig hverdag.

Jeg delte litt på Instagram under dagen, men underveis slo det meg at det kanskje ble litt mye sykehusprat om dagen. Hverdagen på Fjellborg skal jo tross alt ta for seg hvordan man kan leve som sjølberger uten nødvendigvis å ha tilgang på et småbruk. Men, Hverdagen på Fjellborg, skal det ikke være en ærlig hverdag?

Jeg, et forbilde?

Jeg går ikke rundt og tenker på meg selv som et forbilde for andre. Likevel er jeg jo bevisst hvilken virkning det vi konsumerer på nett, både i sosiale og mer tradisjonelle medier, har på hver enkelt av oss. Taper jeg munnen på Jante et lite øyeblikk, så er jeg i stand til å se at for noen så lever vi drømmen: Med et hus på landet, stor hage som vi dyrker mat i, unger som løper fritt rundt og som får vokse opp med dyr og hjemmelaget, ureist mat.

#reddhøna Pensjonerte verpehøner av rasen Lohman

Desto viktigere er det for meg å vise en ærlig hverdag her fra Fjellborg. Jeg vil ikke stå på en pidestall og gi deg en følelse av at vår hverdag er uoppnåelig. At tanken om at det livet vi lever, bare er for de spesielt utvalgte. Heldige.

Husmora på Fjellborg. Å få det til å funke i en hverdag med sykdom krever litt. En ærlig hverdag

Nå tror jeg ikke at folk flest går rundt og tenker det, men samtidig vet jeg hvordan det er lett å la seg lede ut i misunnelsen når man sitter der med mobilen i hånden: Kjøkkenbenken flyter, potteplantene er døde og ungene krangler. Hjemme hos meg. Så ser jeg et bilde fra hjemme hos deg, hvor kjøkkenbenken er strøken, ungene sitter ved kjøkkenbordet og spiller brettspill mens du står og lager en sunn middag. Trenger jeg å sette ord på den følelsen som dukker opp?

En ærlig hverdag

Neppe. Jeg tror vi alle kjenner på den innimellom. Sånn vil jeg ikke at du skal ha det når du titter innom Hverdagen på Fjellborg. «Perfekte» øyeblikksbilder kan jeg ikke unngå, men jeg vil at du skal få et glimt inn i en hverdag som er så ærlig at du vet at det er mer enn du ser der og da. At du, når du ser en godværsdag, vet at det kommer noen regnbyger over oss også. Livet her er ganske vanlig, rett og slett.

Derfor deler jeg, kanskje litt i overkant åpenhjertig, fra sykehuset når jeg er der. Alle som har fulgt Hverdagen lenger enn siden i går, vet at det er latterlig ofte. Det er ikke for ingenting at jeg spøker med at jeg er innom og vanner blomster. Jeg tror vi trygt kan fastslå, på nåværende tidspunkt, at jeg ikke er født med en sølvskje i munnen. Ulykkesfugl?

Jeg har slaktet høner og så traff øksa meg. Det satte spor. En ærlig hverdag.

Hva gjør du når du har dyr eller planter som skal ivaretas når du ikke klarer det?

Les mine tips HER

Det er for å vise at livet her er mer enn kaffe i solveggen, sjøldyrket mat og høner på tunet. Det blir ikke automatisk idyll av at man bor på landet!

Livet består av mange deler for oss alle, og selv om jeg setter klare skiller mellom det som er privat og det som er personlig, så vil jeg likevel vise deg nok sider av livet til at du som følger Hverdagen på Fjellborg forstår at du får et ekte liv.

Det skal være oppnåelig

«Ønsker du å være sjølberget, men mangler en gård? Da er dette stedet for deg! Fjellborg er nemlig ingen gård. Like fullt er vi langt på vei sjølberget på både kjøtt og grønt, saft og syltetøy. Det er mulig, og gjennom Hverdagen på Fjellborg viser jeg deg hvordan.»

Det står å lese i presentasjonen av Hverdagen på Fjellborg når du besøker nettsiden min.

Jeg vil at du skal tro meg når jeg sier at det er mulig. Men, det hjelper ikke hva jeg vil hvis jeg ikke klarer å overbevise deg. Jeg tror ikke det er mulig for deg å tro på det jeg sier om ikke du kan kjenne på et snev av gjenkjennelse når du ser det jeg viser fra hverdagen. Nettopp derfor er det viktig for meg å vise en ærlig hverdag.

Endelig søndag kveld: Et glimt fra uka og neseblod under griseslakt

Vise deg at det er mulig å være sjølberget, langt på vei, uten en gård. La deg se at det går an selv om kroppen kanskje ikke alltid spiller på lag. Gi deg et glimt av dårlige dager, for de kommer, sikkert som amen i kirken. Jeg vil vise deg at når det ikke går første gangen, så går det kanskje den andre eller den tredje. Ofte tenker jeg at livet ikke består av så mye annet enn «opp igjen», børste av seg på knærne og klistre på et tappert smil. «Én gang til!»

En ærlig hverdag gir fellesskap

Likevel – og dette har jeg fundert mye over den siste uka – så er det flest av de gode dagene. En ærlig hverdag er også god!

Dersom jeg setter alle dagene med en tur i skauen, jord på henda eller skitne arbeidsbukser på opp mot alle dagene på sykehus de siste to årene, så er det heldigvis flest av de førstnevnte dagene. Det er viktig å huske på. Også for egen del. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt litt nedetid mentalt den siste måneden, men da gjelder det bare å ta mange nok skritt tilbake. Se mest mulig av helheten.

Mai, du var en fest! Våraktiviteter i kjøkkenhagen krever kaffepausee

Det er også greia med å vise deg en ærlig hverdag. Jeg vil at du skal se mest mulig av helheten. Da kan vi ha et bedre fellesskap. Ja, for det er nemlig det jeg ønsker at vi skal ha gjennom Hverdagen på Fjellborg! Et fellesskap gjennom felles interesser for sjølberging og en god hverdag.

I kjøkkenhagen: Rødbeter ser ut til å trives godt i van,og plantejord ispedd grisemøkk

Fellesskap har forresten vært tema på bloggen tidligere denne uka også.

Les om det HER

En god hverdag

Ja, for til syvende og sist er det akkurat det alt sammen handler om: Å ha en god hverdag.

I det ligger det at det skal funke det en driver med. I hverdagen. Med alle hverdagens utfordringer, være seg arbeidssituasjon, helse, familieliv, og alt som ellers gjør hverdagen til en hverdag. Det skal funke!

Og, hverdagen som sjølberger er så fryktelig mye mer enn bare å grave i jorda etter gulrot og potet og å juble over hver lille plantespire. Det er en livsstil som implementeres i alt man gjør, og kanskje først og fremst basert på verdiene som ligger til grunn.

Når man må be om hjelp må man også takke med krydderkake

Kanskje påvirker det også i sin tur hvordan man håndterer de dagene som ikke er helt gode? For forventningen om at alt skal gå på skinner alltid må man nemlig legge av seg som sjølberger. Livet er ikke sånn. Da må man bare ta det onde med det gode. Enten det er en grevling som forsyner seg grovt av hønseflokken, tomatplanter som dør, en avling det ikke blir noe av – eller sykdom.

#landligidyll – hva er det egentlig?

Få mine svar HER

Ja, så om du syns det innimellom blir litt mye «blomstervanning» fra denne kanten, så vet du nå hvorfor. Det er rett og slett for at du skal få et innblikk i Hverdagen på Fjellborg slik det egentlig er. En ærlig hverdag, rett og slett. Forhåpentligvis liker du å se at det ikke bare er du som er en vanlig dødelig, og hvis ikke, så fortsetter jeg å være det i alle fall.

Camilla Skår, husmora på Fjellborg. Kaffe i sola. Et av januarmålene var å være takknemlig.

Og – skal jeg være helt ærlig, så håper jeg jo at det er nettopp derfor du velger å bruke litt av tiden din her på Fjellborg hver dag.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

5 Comments

  • Dina

    Hei Camilla,

    Det er så fint at du deler både oppturer og nedturer. De fleste av oss strever jo med et eller annet i hverdagen, men ikke alltid så flinke å innrøme det. Vi ser jo glansbilder av hverdagsliv overalt, derfor noen ganger er det vanskelig å være «den» som har fått en kropp som ikke fungerer knirkefritt lenger og de påfølgende utfordringene. Det er det som jeg liker så godt, Camilla, at du viser at livet består av litt av hvert.
    Og du er tøff som viser at det går an å være sårbar, men også være sterk. Jeg gikk jo på en smell selv den siste tiden, fordi jeg ignorerte helseutfordringene mine i lang tid, skjulte det for familien og venner. Jeg tenkte at jeg var sterk når jeg fortrengte alt sammen. Men det er jo ikke sant, viste det seg! Man må ha styrke for å vise at man er svak og trenger hjelp. Akkurat nå går jeg gjennom en rehabiliterings fasen, og tro meg-det er så deilig å lese det du skriver. Fortsett med det! Det gir meg en felleskapsfølelse og igjen gir det meg en styrke å takle mine egne utfordringer. Tusen takk for din ærlighet.

    Jeg håper inderlig at det gir deg en god følelse å vite at det du skriver gjør min hverdag er lysere. Jeg er ingen bonde, men jeg har en hageflekk, og i den hageflekken plasserte vi 2 bikuber i fjor (som ble til 4 pga sverming!!!!) Det er sånn jeg fant bloggen din, mens jeg letet på nettet info om bier. Vi er totalt grønne birøktere, men veldig forelsket i biene våre:-) Litt blomster og grønt har vi også, men du inspirerte jo til de grader at nå sitter jeg med en hel bunke grønnsaksfrø:-) Elsker lukten av jord og grass, og alt grønt.

    Kjære Camilla, god bedring til deg! Håper du fortsetter å skrive som du gjør! Gleder meg å besøke bloggen din hver dag! Klem!

    • Camilla Skår

      Kjære Dina! For en utrolig flott og ærlig, god kommentar fra deg. Takk som deler! Og takk for at du vil være en del av fellesskapet mitt 🙂 Jeg håper at rehabiliteringsfasen hjelper deg dit du ønsker å komme. Det er mye hard jobbing i den fasen der, det vet jeg av egen erfaring.
      Så hyggelig å høre at jeg inspirerte til mer grønt i hagen 😉 Og bissvermer … ugh, haha. Er det kanskje noe som er savnet i birøktersammenheng jeg burde skrive mer om? Tips meg gjerne 🙂
      Tusen takk, og en god klem til deg 🙂

  • Dina

    Hei igjen 🙂

    Ja, alt om bier og birøkting er interessant. Vi er virkelig ferske birøktere og alt er av interesse: forberedelser til ny sesong, forventninger, første inspeksjon av bifolket, hva man må være obs på osv. Det er mange måter å drive birøkt på har jeg skjønt, og man blir aldri ferdig utlært. Uansett hva du kommer til å skrive om blir det verdifull lesnining for min del.

    I dag forsøkte vi på vokssmelting. Henger fortsatt over kjelen og er spent på resultatet:-)

    Fortsatt god bedring til deg, sender deg gode tanker! Klem!

    • Camilla Skår

      Takk for gode innspill! Tar det med meg på vei inn i en ny sesong 🙂 Vokssmelting er denne vinterens dårlige samvittighet, haha. SKulle, burde, venter nok til neste vinter. Tror jeg, haha 😉
      Takk for det!
      Klem

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics