Husmorhverdag

Ingen planer i kalenderen

Denne uka har jeg ingen planer i kalenderen, og det fyller meg med masse energi og glede. At det er slik, er et helt bevisst valg.

Høst på høygear

At denne høsten har hatt litt i overkant mye på tapetet er ikke akkurat en hemmelighet. Det har rett og slett vært en høst på høygear.

Skautur
Ingen planer i kalenderen

Det er ikke slik at vi har gjort det vi har kunnet for å fylle opp og komprimere kalenderen mest mulig. Livet skjer bare, det er hva det handler om.

Høsten er jo dessuten en naturlig travel årstid, sjølbergingen tatt i betraktning. Nå er vi imidlertid i mål. Tomater og litt bær ligger enda i fryseren, men det har ikke større hast å få det unna enn at jeg tar det når lysta er der.

Men, etter en høst på høygear har jeg denne uka bestemt meg for å holde uka fri. Det er ingen planer i kalenderen.

Rydde 20

Ingen planer i kalenderen betyr imidlertid ikke blanke ark. Jeg har oppgaver og mål å nå denne uka også. Sånn som det som i notatform kalles for «rydde 20» og som denne uka står på lista hver dag.

«Rydde 20» er å sette av tjue sammenhengende minutter til å rydde. Det er alltid rot å ta av, men ved å gjennomføre disse ryddeminutttene hver eneste dag, så blir det også bittelitt bedre for hver dag.

Som regel blir det nemlig alltid litt tid til overs når hverdagsrotet er tatt. Da kan jeg ta for meg en skuff, skohylla, eller ett eller annet som gjerne blir oversett i den daglige ryddingen og som blir rotete med tiden.

«Rydde 20» funker fjell, og gjør underverker for huset og hodet mitt. Det er stor forskjell på de periodene jeg er flink hver dag og de periodene hvor det av ulike grunner glir litt ut.

Da jeg forleden dag planla tiden inn mot jul var «rydde 20» høyt prioritert siden det gir et godt utgangspunkt for hver dag. Et godt utgangspunkt gir også mer energi til andre ting som skal og bør gjøres.

Ingen planer i kalenderen

Det ingen planer i kalenderen derimot innebærer, er at jeg ikke har en eneste avtale å forholde meg til denne uka. Det kjente jeg skikkelig på at jeg trengte nå.

Et mål for året 2023 er mer bok og kaffe

Ingen møter, ingen timeavtaler, ingen verdens ting av noe som gjør at jeg må passe tiden og avbryte det jeg driver med for å være et annet sted.

Det er nesten farlig å si høyt, men jeg savner coronatiden.

Les hvorfor HER

Selvsagt må jeg i løpet av uka hente og levere i barnehagen, og middagen skal på bordet hver dag også denne uka. Men, med ingen planer i kalenderen har jeg litt mer fleksibilitet!

For eksempel tok naboen og jeg på sparket med oss lunsjen og gikk i skauen i dag. Å spise lunsj i skauen gjør jeg ofte, men forskjellen i dag var at vi kunne sitte og skravle lenge. Fordi det jeg hadde på lista mi ikke hadde noen tidsfrist på samme måte som hvis kvelden hadde vært kuppet av noe å rekke.

Skautur med lunsj og kaffe
Ingen planer i kalenderen

Ingen planer i kalenderen er et valg

At jeg denne uka har ingen planer i kalenderen er et valg, og et veldig bevisst et.

Jeg har over mange år arbeidet nok med meg selv til å vite når jeg nærmer meg smertegrensen for aktivitet. Nå var jeg farlig nær, og det krevde grep. Attpåtil har jeg vært forutseende nok til å skjønne at grensa ville nås omtrent på denne tida, så jeg har holdt uka ledig en stund.

Kronisk sykdom gjør at man ofte må tenke seg om en ekstra gang. Hva hadde livet vært hvis ikke?

Les mer HER

Det blir nesten som en ferie uten å ha ferie. Det er hverdag, men ikke hverdag likevel. Vissheten om ingen planer i kalenderen er nok i seg selv til å fylle meg med energi, og jeg gleder meg litt ekstra til hver dag. Fordi den er min. Eller i alle fall litt mer på mine premisser.

Jeg mener at det er viktig innimellom å stoppe opp og rekalibrere litt. Være litt hard og gi seg selv litt av det som på engelsk kalles for though love. Det er så lett å bare la seg rive med. Hverdagen styrer deg i stedet for at du styrer hverdagen. Det er ikke så kjekt i lengden.

Men, denne uka er det jeg som er sjef! Det høres kanskje egoistisk ut når man er kone og trebarnsmor, men det går på ingen måte utover familien. Tvert i mot, faktisk, for til syvende og sist er det dem det kommer til gode når jeg har overskudd til mer. Så det, så!

Husmora på Fjellborg, Camilla Skår, på skautur

Hvilke grep gjør du i ditt liv for å styre hverdagen framfor å bli styrt?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette:
Verified by ExactMetrics