Fortløpende kjøkkentjeneste

Jeg forsøker å fordele arbeidsbelastningen i sjølbergingshusholdet så godt det lar seg gjøre. Likevel må jeg ha fortløpende kjøkkentjeneste nå i høysesongen. Det er alltid noe å henge fingrene i!

Høysesong for sjølbergeren

Egentlig syns jeg at jeg påstår at det er høysesong for sjølbergeren i en hver måned mellom mars og november når griseslakta er ferdig. Og – nå sier jeg det igjen: Det er høysesong!

Vi nærmer oss sensommer, og maten begynner å bli moden i frukthagen så vel som i drivhuset og i kjøkkenhagen. Det kommer på løpende bånd, og for sjølbergeren er det bare å ta tak i avlingene etter hvert som de modnes. Det er, med andre ord, fortløpende kjøkkentjeneste for husmora om dagen.

Som jeg har fortalt om tidligere i sommer, forsøker jeg å fordele arbeidsbelastningen så godt det lar seg gjøre, men noen ting kommer jeg helt enkelt ikke unna. I så fall ville det ikke bli rare greiene om jeg slang alt fra agurker til oregano, kruspersille og samtlige bær i fryseren. Langt fra alt ville tålt det. Dermed må jeg ta tak i en del med det samme. Legge på glass, sylte, tørke og spise.

Vil du lese mer om hvordan jeg arbeider for å fordele arbeidsbelastningen gjennom sesongen?
Du finner innlegget HER

Fortløpende kjøkkentjeneste

Siden jeg ser til drivhuset og kjøkkenhagen hver eneste dag, har jeg noenlunde oversikt over hva som må gjøres sånn omtrent når. Dermed blir jeg sjelden overrasket, og kan til en viss grad planlegge for min fortløpende kjøkkentjeneste. Jeg forsøker, etter beste evne, å kombinere arbeidsoppgavene slik at jeg arbeider mest mulig effektivt.

For eksempel kan jeg starte dagen med å høste krydderurter som skal tilbringe mange timer i dehydratoren. Med årene har vi fått to stykker, så jeg får unna dobbelt så mye på samme tid. Det kommer forbausende godt med når det er forholdsvis store avlinger.

Mens første vending av urter står i dehydratorene, høster jeg agurker. Vi har enorme mengder med agurker i år! Såpass mange at jeg har begynt å selge dem for 25 kroner stykket sammen med egg når noen er innom for å handle. Likevel har vi mer enn nok til eget bruk, og jeg konserverer dem ved å legge dem på glass.

Vil du også lage sylteagurk selv?
Du finner oppskrift HER

En del av den fortløpende kjøkkentjenesten innebærer selvsagt også de daglige oppgavene, sånt som å besørge lunsj og middag, og det er sjelden et måltid uten agurk i en eller annen form. Da polletten omsider trillet ned og det gikk opp for ungene at de også fikk lov til å spise agurker på lik linje som bananer og epler, ble det vill jubel på kjøkkenet her. «Spis! For all del, spis!»

Ikke alt går i fryseren

Når det kommer til bær, har jeg for vane å la det aller meste gå i fryseren. Det er liksom ikke hastverk med det. Likevel har jeg i år tatt meg tid til å innlemme en del konservering av bær også i min fortløpende kjøkkentjeneste. Jeg har hatt tid til det, og ingen jobb er så godt utført som den som er gjort!

Rips tar jeg alltid tak i med det samme, for av det lager jeg uten unntak saft. Ripssaft er favorittdrikken til flere av oss, så der er det ikke spørsmål engang. Siden saftkokeren i alle fall står og putrer på egen hånd, kan jeg fint lage saft samtidig som jeg gjør andre ting. I år ble det også laget solbærsaft, for det var det tomt for i matboden.

Vil du også lage saft? Det er overraskende enkelt, og i safteskolen her på Fjellborg lærer jeg deg hvordan det gjøres
Du finner den HER

Bringebærene har, som alltid, gått i fryseren. Kirsebærene, derimot, de tok jeg tak i med én gang de var plukket. Jeg lagde én vending med saft, én med syltetøy (og det ble i følge husbonden så godt at det kanskje bør deles som en egen oppskrift her på bloggen?) og til sist fylte jeg to glass med de fineste kirsebærene vi hadde. Jeg lagde hermetiske kirsebær etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift.

Har du også kirsebær du vil hermetisere?
Du finner oppskriften HER

Fortløpende kjøkkentjeneste til motivasjon

Det kan hende jeg hadde sett litt annerledes på denne fortløpende kjøkkentjenesten om det var strålende solskinn og strandvær hver eneste dag, men jeg tror egentlig ikke det. Fakta er at jeg syns det er utrolig motiverende!

Det å se hvordan matboden på ny fylles med mat vi selv har dyrket fram og lagt masse tid og arbeid i for å få så god og bra som mulig, det er ubetalelig! Å vite at vi er sikret for vinteren uansett hvordan verden forandrer seg og ser ut, og at smaken av sommer ligger forvart på glass og flasker; makan til luksus! Ja, for det er akkurat hva det er.

Det er ikke fritt for at det krever litt innsats mens det står på, men så kan vi hvile i det gode arbeidet siden. Ja, riktig nyte! I desember, når grisen er ferdig slaktet og hodesylta klar, da kan jeg dekke kveldsmatbordet med hodesylte og leverpostei, sylteagurker, rødbeter og hjemmelaget saft ved siden av. Kanskje har jeg også laget litt potetsalat med egne poteter og tørkede krydderurter, litt eggerøre av eggene hønene har gitt oss. Alt sammen ureist og egenprodusert. Jeg gleder meg allerede!

Hjemmelaget leverpostei er aldeles nydelig!
Se vår oppskrift HER

Men først må det altså arbeides litt. Fortløpende kjøkkentjeneste. Nå begynner også soppen å komme, så da blir det enda mer moro på kjøkkenet her. Bare tanken på duften av nystekte kantareller er nok til at tennene løper i vann. Åh, så mye godt det er i vente utover nå! Det er bare å brette opp ermene og fortsette tjenesten.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg