Bakeuke på Fjellborg

Den første uka i advent er alltid bakeuke her på Fjellborg. Da gjøres julebaksten unna, slik at vi er sikret å spise den opp før påske.

Julebakst et must

Vi har alle vårt, heter det seg. Nå i julestria er det vel sannere enn noen gang ellers. Vi har alle vårt vi må. Det moraliseres over en lav sko, for «du må jo ingen verdens ting», men til syvende og sist må vi noe, alle sammen. Hvis ikke blir det ikke jul! Ikke sånn innerst i sjelen, der vi ønsker det mest.

En av de tingene jeg virkelig må før jul, er å sørge for julebaksten. Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg en stund er du helt sikkert ikke overrasket. Vi er en gjeng kakemonser, alle fem. Å få et par småkaker til Barne-TV er det nærmeste en ti år gammel gutt kan komme lykken en onsdag i desember. Et par sirupsnipper til kaffi’n er den reneste sjelebot for mor; fem minutter på baken med kaffi og noe søtt.

Jo, julebaksten er høyt verdsatt her på Fjellborg. Derfor er også den første uka i advent alltid en real bakeuke her hos oss. Da får vi glede av småkakene mens vi ennå syns det er godt, og vi rekker å spise dem opp før påske!

Lurer du på hvordan du skal få tømt kakeboksene i tide?
Få noen gode tips HER

Bakeuke sikrer hyggen

Det der med julebakst vekker jo gjerne litt ambivalente følelser hos folk. Pepperkaker er godt, men på den annen side er jo julekaker også kjent som ut- og innkaker. «De skal på liv og død bakes, men de blir aldri spist opp!»

Vi har imidlertid erfart at dersom julekakene bare blir bakt tidlig nok – og i passe mengder – så blir de spist. Og tidlig nok, det er nå, den første uka i desember. Når vi enda har mange kvelder igjen med adventskalenderen på TV, og tidlige desembermorgener som krever litt ekstra hygge når det er som mørkest. Før alle venner og familiemedlemmer har vært innom for å bytte gaver og slå av en prat.

I kalenderen min er det ingenting annet enn julebakst på planen. En skikkelig bakeuke, med andre ord. Et par slag hver dag til vi har fått i boks de slagene som for oss er viktige for at det skal bli jul på ordentlig.

Mange favoritter

Med fem mennesker i familien er det klart at det blir mange favoritter. Én vil ha pepperkaker, en annen må ha sirupsnipper, en tredje ønsker seg veldig sånne med mandler i mens den fjerde vil ha de runde som knuser så lett. Femtemann vil gjerne ha en fruktkake, og vipps så er fem av sju slag på ønskelista allerede.

Dessuten, hva er vel jula uten smultringer og «de berlinerkransene du bakte i fjor, mamma, var så gode». Det er ikke vanskelig å fylle verken kakeboksene eller bakeuka med mye godt, nei!

Lurer du på hva smaken av Fjellborg-jul er?
Få et hint HER

Og jeg gjør det med glede, nettopp fordi alle i familien setter pris på det og de blir spist. Trikset er å ikke bake for store porsjoner av noe (og blir det tomt så blir det tomt). Dessuten har jeg gjort det enkelt å sette fram julebaksten i hverdagen: Litt av hvert slag samlet i én fin boks – av med lokket, vipps, vær så god. Så er det bare å fylle på fra de vanlige boksene etter som den ene tømmes. Fater er fint, men spares til fest.

Bakeuka er et holdepunkt

Som du kanskje allerede har gjettet, er bakeuka godt i gang. Jeg satte de første deigene allerede søndag formiddag. De ble bakt ut i går, og dermed kom også julestemningen snikende. Det var i lukta den satt, stemningen. Ennå henger den i, og det lukter av jul i hele huset når vi åpner døra.

I dag har det vært en liten bakepause for andre ærend, men i morra er det på med forkledet igjen. Jeg gleder meg, for det er noe eget å stå ved kjøkkenbenken og la adventsstjerna skinne over arbeidet. I en verden som er stadig mer urolig og i forandring, er det godt at noe er som det alltid har vært det. Gjøremålene, duftene, smakene.

Bakeuka og julebaksten er som et slags holdepunkt i tilværelsen. Om innholdet i boksene kan variere litt fra år til år, så er likevel julebaksten som en tradisjon den samme. Den syns jeg er fin å holde på, og jeg liker tanken på å gjøre mitt for å bringe den videre akkurat slik som mamma gjorde før meg og bestemor før der igjen, og oldemor og sikkert enda et ledd bakover i tid, om ikke flere, har gjort det.

Men, det store spørsmålet gjenstår likevel: Hva er egentlig de sju slagene?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg