Lage mat selv

Henriette Schønberg Erken lagde all mat selv. Det står det respekt av. Men, er det alltid like moro å lage all mat selv? Jeg vet i alle fall hva jeg synes om saken!

Lage all mat selv?

«Hun lagde alltid all mat selv», fortalte Vesla om sin Bubbu, Henriette Schønberg Erken, da Sjur og jeg var på besøk. «Helt til det siste!»

Jeg har vært på besøk hos Henriette Schønberg Erkens barnebarn.
Du kan lese om besøket HER

Jeg skal ikke snakke for Sjur, men jeg var i alle fall mektig imponert. Tenk alltid å lage all mat selv! Riktignok var fru Schønberg Erken hele Norges husmor. Forfatteren av Stor Kokebok kunne kan hende ikke være bekjent av noe annet, men bevare meg vel. Hun var også forretningskvinne, mor, bestemor og arbeidsgiver.

Det står det respekt av, altså! Jeg er glad i å lage mat, og lager mye av den fra bunnen av. Like fullt skal jeg være den første til å innrømme at jeg gladelig bestiller en pizza fredag ettermiddag når lufta er ute av ballongen og bare tanken på å sette en deig er nok til å få meg til å vurdere meningen med livet. Var aldri Henriette Schønberg Erken fristet til å la andre ta seg av matlagingen en dag?

Tiden er endret

Det var hun vel helt sikkert, men så har også tidene endret seg. Jeg syns jeg ser det for meg, hvordan fru Andersen på forpaktergården hos skriveren banker på døra til dyrlegen i bygda. Han som er innehaver av den eneste telefonen i mils omkrets. Hun ber sentralen koble henne på pizzasjappa inne i byen hvor hun bestiller to store pizza med dobbelt alt og hvitløksdressing til. Bringes, tusen takk. Tre og en halv time senere kommer det hele levert med hest og kjerre. Så deilig å få maten levert på døra, hva?

Nei, fru Andersen måtte nok lage sin mat selv, hun som alle andre på den tiden. De som bodde i byene kunne selvsagt avlegge de mange delikatesseforretningene et besøk, men for folk flest var det egne kokekunster det stod og falt på.

Det er litt rart å tenke på, at å bestille pizza, kinamat, dra på Burger King eller hva enn ikke alltid har vært et alternativ. Alt sånt som vi i dag kan gjøre når piffen går ut, tiden ikke strekker til eller dagen er for travel for matlaging. Når vi vet at Henriette Schønberg Erken gjerne stod opp i fire-, femtiden for å skrive på sine verker, er det ekstra imponerende at hun samtidig tok seg tid til å lage så mye mat selv.

En nødvendighet

På den annen side, så var det kanskje helt nødvendig for Henriette å lage så mye mat selv. Jeg deler jo nokså ofte oppskrifter her på Hverdagen på Fjellborg, og ikke én eneste oppskrift deles uten at jeg selv har prøvd den og har kunnet gå god for den. Slik var det kanskje også for Schønberg Erken?

Jeg mener, når du skal forfatte kokebøker som en hel nasjon skal lene seg på, så bør du jo på ett eller annet vis ha kvalitetssikret innholdet! Du kan jo sette pikene i sving, men det gir deg likevel ikke en direkte følelse med selve matlagingen. Er framgangsmåten begripelig? Skal ovnen være varm? Veldig varm? Hvor lenge behøver hvitene å slås?

Å lage mat selv, vil jeg anta at på mange måter var en del av Henriette Schønberg Erkens virke. Ja, nær sagt arbeidsbeskrivelse. Hvordan skulle hun ellers vite hva hun lærte bort til husmødre over det ganske land? Aldri i verden om du kan skrive et verk som Stor Kokebok (de første utgavene for hånd!) uten selv å ha jobbet grundig med innholdet på alle sett og vis.

Lage mat selv?

Selv om det ikke fantes alternativer på samme måte som i dag, så tror jeg en hver husmor gikk lei innimellom. Selv om de la sin stolthet i sitt yrke, så kan det ikke alltid ha vært med like stor glede de gikk til sine kasseroller. Så diametralt forskjellige kan vi ikke være fra våre formødre.

Og jammen har vi det, til sammenlikning, lettvint i dag. I min utgave av Stor Kokebok later det til nærmest å være en forutsetning at ingen koker elektrisk. «Tas av ilden», står det i de aller fleste oppskrifter. Jeg koker en del på vedkomfyren vår, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet hvor lettvint det er å koke elektrisk. Ja, og det til og med på induksjon!

Nysgjerrig på vår erfaring med vedkomfyr?
Ta en titt HER

Endatil bestiller vi en pizza av og til. Det hender jeg tar med ungene på Burger King hvis vi så allerede er på farten. Innimellom setter jeg over pølsekjelen fordi jeg ingenting annet orker. Jeg skammer meg ikke for det heller. Den som aldri har gjort tilsvarende kan få kaste første sten.

Stor Kokebok til glede og nytte

Dessuten; de aller, aller fleste dager lager jeg mat selv, jeg også. Ofte med Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok som rettesnor og veileder. Det er en kokebok som setter en del forventninger til brukerens grunnskunnskap, men om du har den på plass, så har du en kokebok som dekker alle behov.

Og, det er helt tydelig at oppskriftene er gjennomprøvet og arbeidet med. Rett nok hender det innimellom at jeg stanser opp og stusser, men det er sjelden for at oppskriften er dårlig formulert. Det er nok heller en form for en generasjonskløft som kommer til syne. Min utgave er tross alt fra 1932, og det er jo noen år siden, for å si det pent.

Så, når Vesla forteller at hennes Bubbu likte å lage mat selv, så tror jeg på det. Stor Kokebok kunne aldri ha blitt til hvis ikke, det er jeg sikker på. Men, jeg er også sikker på at om Henriette Schønberg Erken hadde levd i vår tid, så hadde hun nok tatt en lettvint løsning vann og dann, hun også. Jeg er av den oppfatning av at det meste var bedre før, men jeg er veldig takknemlig for at det nå en fredag i ny og ne går an å be andre lage pizzaen også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg