En jul i Småland för länge sen

I adventskalenderen i dag har jeg lyst til å ta deg med til «en jul i Småland för länge sen». Ja, eller for å si det på nåtidsspråket: Gi deg en pustepause!

Én uke igjen

Tenk, om helt nøyaktig én uke er det julaften! Da er målstreken for alle juleforberedelsen nådd, uansett hvor mange ganger du har måttet flytte den.

I jula er nemlig målstreken bevegelig!
Se bare HER

Om enn ikke like mye som barna, så gleder jeg meg. Til å stå opp til juletreets lys, se på Julemorgen, Tre nøtter til Askepott, kjenne duften av ribbe og surkål spre seg i huset …

Men, før vi kommer så langt som til julaften, er det en hel del som gjenstår. Slik er det i alle fall her på Fjellborg. I går fikk jeg både pusset sølv og strøket julas finklær. I dag skal de siste pakkene pakkes inn, og når ungene er ferdige på skolen, har vi bare tiden av veien for å rekke frisøren. Den siste uka før jul er ikke for latsabber, nei!

En jul i Småland för länge sen

Jeg kan godt finne det overveldende i hektiske stunder. Det er mye som skal gjøres, mange som skal tilfredsstilles og flere som skal ha av vår tid. Like fullt hører det med. Å lage jul skal være litt strevsomt, for så føles den liksom enda mer verdt når den omsider ringes inn.

Ofte, når det står på som verst, lar jeg tankene vandre til tidligere tider. Den gang snarveier ikke fantes og en husmors ære nærmest stod og falt på kakeboksenes rike innhold. Da var det antakelig som Astrid Lindgren forteller om i historiene om Emil; «jul gjorde dem minsann ordentligt på Katthult».

Og nettopp Astrid Lindgren er det også som forteller om «en jul i Småland för länge sen». Har du hørt om den julen?

Jeg har hørt historien mange ganger, fortalt av Astrid Lindgren selv. Hver gang forsvinner nåtid og rom, og det er akkurat som jeg er i Småland i 1913, som jo er för länge sen. Selv om jeg egentlig står ved strykebrettet eller sitter ved kjøkkenbordet og pusser sølv.

Bli med til en jul i Småland

Det er noe med Astrid Lindgrens måte å fortelle om tingene på. Så naturlig og selvsagt. Jeg er egentlig ikke så glad i lydbøker, og vil aller helst lese historiene selv, men når det er Astrid Lindgren som forteller (eller Anne Cath. Vestly), får hun min fulle oppmerksomhet.

Ofte, både når jeg gjør juleforberedelser, og alltid når jeg plukker bær om sommeren, har jeg Astrid Lindgren på øret. Det skal du få av meg i dagens kalenderluke her på Hverdagen på Fjellborg også.

Om du lytter til den for å ha selskap når du pakker inn julegaver, vasker golvet eller bærer ved, eller mens du bare sitter rett opp og ned i en stol med noe varmt i koppen, er opp til deg. Men, ta deg tiden! Kjenn på den barnlige gleden over å bli lest for, slik som en gang «för lenge sen», lytt til historien og la følelsene komme. Nostalgi, glede, takknemlighet, savn kan hende, …

God lytting og god 17. desember! Ja, og du? Det er bare en uke igjen, men det går bra. Det gjør det alltid! (Det minner jeg meg selv på, i alle fall, som har fått flere kort i kabalen som et troll opp av esken hver eneste gang den nesten går opp, bare det siste døgnet.)