Ledig plass på timeplanen

Denne uka har jeg masse ledig plass på timeplanen min. Det gir meg en følelse av motsatt FOMO. Hvordan skal jeg bruke all tiden?

Kald morgen

Noen morgener er det så jeg knapt tror det når klokka ringer. I morges var en slik morgen. «Allerede?» Det var jo mørkt ute og allting. Gikk klokka feil?

Men, nei. Det var nok morgen. Og en kald en også. Jeg våknet med votter på, og det gjør jeg ikke hvis ikke det har vært en kald natt. Da forsvinner de i søvnen. Jeg tørnet ut og labbet over tunet på hukommelsen. Brillene var fulle av dugg.

Inn, på badet, av med lue, votter, buff, stillongs, ullgenser – og på med dagtøy. Vekke unger, lage frokost, drikke kaffe. Og i dag ble det en ekstra kaffe etter at ungene var reist til skolen. Jeg drakk den og så på all den ledige plassen i kalenderen min. Hva skal jeg nå bruke den til?

Ledig plass

Ja, for ikke en eneste avtale har jeg i kalenderen min denne uka! Rett nok hadde jeg én med veslekæll i ettermiddag, men den var uten rammer av tid. Det var noe vi bare gjorde, uten at det måtte tre kortstokker til for å få kabalen til å gå opp.

Jeg syns det er så befriende av og til å ha ledig plass i kalenderen. Ikke bare for en dag eller to, men for hele uka. Til og med helga har ledig plass denne uka! Ikke korøvelse, ingen foreldremøter, ingen legetimer eller timeavtaler. Bare tid.

Hva gjør man egentlig med så mye tid på hendene? Hvordan bruker man den på en slik måte at man i ettertid kan si at den tiden var verdifull – nettopp fordi den var ilagt verdi og ikke bare forsvant som dagene ellers har det med å gjøre. Det er jo en gave av de sjeldne, å ha slike uker i kalenderen.

Omvendt FOMO

Med en hel uke av ledig plass i kalenderen, får jeg en slags omvendt FOMO. Jeg blir ikke redd for alt jeg går glipp av, men gleder meg over at jeg faktisk ikke skal delta på noe som helst. JOMO, heter visstnok begrepet, og står for Joy Of Missing Out. (FOMO står for Fear Of Missing Out.)

Jeg har bestemt meg for ikke å gjøre noen drastiske tiltak til tross for denne tilstanden av luksus. Fortsatt skal vekkerklokka ringe, lekser hjelpes til med, middag lages og klær vaskes. For meg er det egentlig mer enn nok bare å vite at jeg ikke må noe annet enn å være hjemme. Skjøtte mine egne saker. Det å ikke måtte følge med på klokka og legge kabaler er mer enn nok.

Men, jeg skal forsøke å prioritere de tingene som gir meg energi. Nå eller i framtiden. Blant annet skal jeg gjøre et forsøk på å få ferdig ungenes julekalender så langt det lar seg gjøre. Da er jeg spart den oppgaven senere når det kanskje ikke er like mye ledig plass i kalenderen.

Ja, jeg vet det er en stund til jul, men det er faktisk ikke så dumt å sette i gang med forberedelsene allerede nå.
Les hva du kan gjøre nå HER

Ledig plass ved et bål

Jeg har også bestemt meg for å ta en hel formiddag i skauen. Snøre på meg fjellstøvlene når ungene går til skolebussen, ta med meg matpakke, sitteunderlag, og en kurv med litt ved. Så skal jeg spiste matpakka mi mens kaffen gjør seg klar på et lite bål.

Når kurven er tom for ved, skal jeg fylle den med sopp. Eller kanskje noen vakre, gule løv? Litt mose eller en pen sten. Hva enn jeg finner nesten like verdifullt som tiden, og som jeg kan plukke med meg bare fordi jeg kan. Fordi jeg har tid til å se at det finnes.

Det er jo gjerne slik med høsten at man peser avgårde for å rekke alt sammen. Nå skal jeg ikke rekke noen ting. Bare leve. Og selvsagt: Samle litt krefter til det som kommer, for høstarbeidet er på langt nær ferdig her på Fjellborg. Høstens høydepunkt – griseslakta – ligger fortsatt foran oss.

Ledig plass gjør godt

At akkurat denne uka hadde ledig plass i kalenderen var mer tilfeldig enn det var planlagt. Riktignok prøver jeg å få det til noen ganger i løpet av et år, men denne uka kom liksom plutselig på meg med sine blanke ark. Om ikke mye endrer seg, får jeg et par slike uker til før jul.

Slike uker gjør godt. De gir rom for å leve. Reflektere. Kjenne etter.

Og så er det ikke slik at jeg avlyser avtaler for å få slik ledig plass i kalenderen. Det handler mer om å få øye på dem i god nok tid til at man unngår å legge avtalene til de ukene som ikke er fylt opp. Av og til er man heldig.

Slike uker er nesten som en liten ferie midt i hverdagen.
Les mer HER

Jeg tror det er lurt, jeg, av og til å gjøre rom for ingenting. Vi er så flinke til å lage avtaler på alt mulig annet. Hva med en avtale om tid? Og nå som mørketiden kommer, kan vi saktens trenge det også. Å senke tempoet litt, altså. Gir vi oss selv litt rom for tid og lavere skuldre, så kanskje blir også mørketiden lettere å gå gjennom fordi vi ikke bruker mer energi enn vi har?

Vel. Ledig plass; nå skal jeg finne min ledige i sofaen. Jeg skal bare en sving om kjøkkenet først, og hente med meg en kaffitår, og så blir det Ally McBeal, håndarbeidet, ingen telefon – og meg.

Hva med deg?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg