Glede, godvær og gospel
Glede, godvær og gospel blir stikkord når denne uka skal oppsummeres i ord og bilder. Ikke verst, det?
Begynner å likne noe
Mandag morgen våknet vi til sol. Det var helt fantastisk!

Både sommer, høst og store deler av vinteren kan jeg tåle mye dårlig vær, men når kalenderen viser februar og etter hvert mars skjer det noe. I alle fall om det er grått. Når det føles som om himmelen har tatt på seg den schtøgge, gråmelerte joggebuksa med knær i fordi den liksom har gitt opp å prøve. Da blir jeg værsjuk! Legg til en operasjon på toppen der, så føler jeg meg omtrent sånn:

Men mandag skjedde det noe! Og godværet skulle vise seg å holde hele uka. Hvilken glede!
Glede, godvær og gospel
Tirsdag klarte jeg ikke styre meg lenger. Jeg måtte prøve kroppen litt. Et av målene for mars er jo å komme meg tilbake til normalt aktivitetsnivå, og det skjer jo ikke av seg selv ved at jeg sitter på rompa og venter.

Vanligvis senker pulsen seg i skauen, men da økte den i bare pur glede og iver over endelig å være mellom høye trær og på kjente stier igjen.

Da jeg satt vendt mot sola, og hadde kastet jakka i godværet, kjente jeg på en sann glede. Det er sånn livet skal være.

Også gjorde jeg den oppdagelsen, mens jeg gikk der i glede, omfavnet av godvær og med gospel på øra (en måtte jo forberede seg litt for helga), at jeg hvilte. På en sånn skikkelig oppladende måte. Deilig!
Godvær = utevær
Med skikkelig godvær og en ettermiddag uten noen form for aktivitet, bestemte jeg meg for å glede ungene med en av deres favoritter til middag. Ingenting slår nemlig en skikkelig bålmiddag i gapahuken!

Det er med en viss uro jeg bruker øks, selv halvannet år etter at jeg var nær ved å hogge av meg fingeren. Nå for tiden ser jeg på det som eksponeringsterapi, og trøster meg med at det helst vil gå godt. I alle fall når «offeret» på hoggestabben allerede er dødt.
Og når det ikke er dødt, så kan man ende opp med en uke på sykehus og stor ståhei.
SÅNN, for eksempel
Jo! Også har det blitt tid til en og annen deilig stund som dette i godværet:

Å sitte slik med en kaffekopp, ute i godværet og kjenne sola faktisk varme en tanke, det gjør livet usigelig godt å leve. Jeg er ikke mer kravstor enn som så.
En dag med veslebror
Onsdagen forsvant uten større hendelser enn at jeg fikk en fin tegning av veslebror da han kom fra barnehagen. Du ser vel at det er en gris?

Og hvis du lurer på hvor det andre øyet er (det gjorde jeg), så kan jeg fortelle deg at det er på den andre siden av ansiktet!

Torsdag fikk veslebror fri. Det var egentlig for å unngå å bruke halve dagen i bil at det ble sånn, men siden jeg også skulle bruke helga på å synge gospel på Fornebu, så var det fint å få litt ekstra tid med veslebror.

Også denne dagen var det skikkelig godvær, så vi var masse ute. Blant annet ordnet vi jo med dette ripsbuskprosjektet vårt.
Gikk du glipp av det?
Du kan lese om det HER
Og, mens vi stod der i frukthagen, hørte jeg plutselig en rar lyd. Liksom «flapp, flapp, flapp». Taktfast. Hadde det ikke vært for kaklingen, hadde jeg kanskje ikke kommet på tanken å se opp tidnok, men den bestemte retningen på lyden for meg, og da fikk vi se dette:

Tre flokker med gjess fløy over oss i løpet av formiddagen. Jeg ble stående og beundre dem hver gang. Så naturlig, men likevel tydelig nøye planlagt; et godt samarbeid og helt synkront. Slike små øyeblikk er små gleder i hverdagen. Akkurat nok til at man stopper opp og puster med magen.
Glede, godvær og gospel
Fredag stod vi opp til godvær for femte dag på rad. Hvilken glede!

Denne dagen startet imidlertid litt tidligere enn de andre, for jeg skulle avgårde for en helg med gospel på Fornebu sammen med flere fra koret jeg synger i. Også var det dette med logistikk igjen, da. Langt ute på landet er ikke det nødvendigvis en enkel sak, så jeg fikk haike med husbonden som skulle på et jobboppdrag i Drammen.

Derfra gikk det med tog og buss til endelig bestemmelsessted Fornebu. Som vanlig en glede over å ha komme fram i god behold takket være Google maps, og – en glede over at det ikke er dette som er min daglige utsikt fra soverommet. Da hadde jeg tørna!

Men, helga har vært fin. Jeg skal ikke late som at det ikke har tatt på kreftene, for det har det til gangs, men jeg har vært flink til å hvile når jeg har kunnet og trukket meg tilbake på hotellrommet i alle pauser. Like fullt er jeg takknemlig for fine menneskemøter, alt jeg har lært, den sterke, medmenneskelige omsorgen jeg opplever at det er i et kor, glimtene av himmel og alt annet helgen har brakt med seg.

I ettermiddag hadde vi konsert i H3 arena på Fornebu, med Anna of the North, Helene Bøksle og Ole Børud som gjesteartister. Kjempemorsomt! Og så veldig langt fra hverdagen hjemme på Fjellborg.

Men, dit skal jeg først i morra. Nå venter jeg på husbonden som skal komme hit og slå følge med meg fra Fornebu. Snarere er det omvendt, for jeg skal slå følge med ham. Det blir en omreisevei om Espa før jeg kommer meg hjem. Én natt til her på hotellet, før husbonden, med meg som vedheng, i morgen tidlig reiser til trappefabrikken på Espa for å hente trapper som Fagtrapp Østfold (husbondens firma) skal montere til uka. Og så er det hjem! Hadde jeg ikke drevet en slik kan du være sjølberget uten gård-blogg, kunne jeg drevet en logistikkblogg!
Og apropos sjølberging, sånn på tampen! Gjett hvem som la sine første egg denne uka:

Minnene fra denne uka er gode. Jeg lever lenge på dem. Bedre form, ork til å gjøre litt igjen, masse frisk luft, sang. Ja, kort og godt: Glede, godvær og gospel.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: