-
Stikkelsbærsyltetøy med og uten julesmak
Go’kveld i stua! Eller på verandaen? Her har vi nærmest rent bort i dag, og det er ikke fritt for at det har blitt litt munnhuggeri i solens hete i dag. Det er ingen av oss som takler denne sommervarmen spesielt bra, i alle fall ikke når gradestokken viser godt over tredve allerede før åtte om morra’n. Men, nå har kveldens siste stråler forlatt Fjellborg. Temperaturene er levelige igjen, og vi er perlevenner som aldri før, alle sammen. Med alt som modnes og plukkes og bearbeides av bær om dagen, er det såvidt jeg har tid til å knotte sammen blogginnleggene om dagen, men tiden tar jeg til det likevel.…
-
Lunsjsnurrer
Se der var du, jo! Er du klar til å fylle fryseren med litt lunsjgodt til late sommerdager? Bilturen? En regnværsdag? Oppskriften er opprinnelig tiltenkt fylt kringle, men så syns jeg det er så mye enklere å bare rote frem noen snurrer fra fyrseren, i stedet for hele kringlebiter, så da har det blitt til lunsjsnurrer i stedet. Oppskriften er som følger: Lunsjsnurrer 400 gram hvetemel 1 dl sammalt hvete 100 gram margarin ½ ts salt 2½ dl melk 50 gram gjær Smelt margarinen, tilsett melken og varm opp væsken til den holder rett i underkant av 40 grader. Rør ut gjæren i den lunkne væsken, og bland sammen med melet…
-
Focaccia
Her kommer et innlegg spesielt til alle dere menn der ute som leser Hverdagen på Fjellborg. Ut på kjøkkenet og på med forkledet! Neida, men jeg tenkte å dele en oppskrift med dere i dag. Litt kjedelig for noen av dere kanskje, men godt for alle som prøver seg. Jeg lagde nemlig focaccia for første gang forrige uke, i anledning gårsdagens selskap, og det var så latterlig enkelt, at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor den oppskriften har ligget bakerst i oppskriftsboka mi i så mange år. Hvem som skal krediteres for den, aner jeg ikke, det er en avskrift, men god mat er til for å deles, så…
-
Regnvåt topptur og ureist mat
Første påskedag er en dag med lange tradisjoner i den lille bygda vår. Da er det valfart til bygdas høyeste topp, hele 176 meter over havet, hvor stort og smått samles for en kaffekopp, en pølsesnabb og hyggelig prat. Det er i alle fall slik det bruker å være. I år var veslebonden og jeg alene på toppen, midt i beste pølsetid. Vi lar oss ikke stoppe av «litt» regn og vind når det er over hundre år gamle tradisjoner som skal holdes i hevd, og kom veslebonden seg til topps i en alder av fem uker, så kom han seg til topps i litt regn også. På mammas rygg.…
