Husmorfri

Fredagsfølelsen og fritt for den

Selv om det kan gå i ball med alle de andre dagene i uka, så bommer underbevisstheten aldri på fredagen. Fredagsfølelsen er på plass, selv om dagene ellers er ute av takt.

Endelig helg

Det er rart med det hvordan fredagsfølelsen kommer smygende enten fredagen går sin vante gang eller ikke. Selv om det kan gå i ball med alle de andre dagene i uka, så bommer underbevisstheten liksom aldri på fredagen.

Her har fredagen absolutt ikke gått sin vante gang. Jeg pleier jo alltid å starte fredagen med en skikkelig helgevask. Både fordi det er nødvendig å ta i et tak her en gang i uka, i en familie på fem, men også for liksom å starte helga på best mulig måte. I dag var ikke helgevasken engang et tema. Det bør nok gå litt mer enn to uker etter en omfattende ryggoperasjon før en danser bøtteballett en hel formiddag.

Heldigvis var ikke fraværet av helgevask synonymt med fravær av fredagsfølelse. Den har fulgt meg siden tidlig morgen likevel. Og, når sant skal sies, så er det fortsatt overkommelig her hjemme, selv om det begynner å bli en stund siden den vanlige fredagsvasken. Det kunne absolutt vært verre!

Fredagsfølelse i TV-stua med lys og lyng

Fredagsfølelsen på plass

Ungene har nok også hatt fredagsfølelsen i dag. De fikk med seg grillpølser i matboksen i dag, begge to, for hele skolen skulle grille til lunsj i dag. Tenk for en koselig avslutning på skoleuka, da!

Mens de var på skolen, har jeg arbeidet litt her hjemme. Først og fremst med rehabiliteringen min, for det er jo en jobb i seg selv, men også med litt forberedelser til neste uke. Etter å ha kjent litt på det hele uka, har jeg bestemt meg for å gi grønt lys for å gjennomføre de foredragene jeg er invitert til å holde neste uke i forbindelse med ØKOUKA 2026. Jeg skal ikke la denne operasjonen få ta fra meg mer enn det absolutt mest nødvendige, og disse foredragene har jeg gledet meg så veldig til at jeg ikke vil gå glipp av dem selv engang.

Husbonden på sin side har vært på jobb. Det er han jo for så vidt hver dag, men denne uka har det blitt litt ekstra mye. Det er ikke bare, bare når kona havner på sjukehus i ni døgn ,og hele timeplanen må forskyves for å hverdagen i hop. Men, heldigvis for ham, så hadde han en kort dag i dag, og han svingte inn på tunet ikke så lenge etter at skolebussen hadde sluppet av ungene. Fredagsfølelsen kunne endelig få slippe ut!

Rolig helg

Veslebonden var bare hjemom en kort tur. Han byttet skolesekk med tursekk, tok på speiderskjorte og speiderskjert, og vinket morna igjen. Han skal på speidertur i helga. Akkurat det syntes veslebror at var blodig urettferdig. Hvorfor skulle bare de store få dra på tur? Han ville også! Hadde det ikke bøttet ned her i ettermiddag, hadde han antakelig pakket sekken og lagt i vei på egenhånd. Ja, for han kunne fint sove i skauen alene, han – og det hadde han jammen gjort også, tror jeg, hvis ikke det var for været.

Litt ekstra fredagskos ble det da for veslebror også, da. Etter middag, satte husbonden og jeg oss i sofaen sammen med ham og så på film. En bolle med popcorn klarte vi å oppdrive også, og da var i grunnen alle sorger glemt.

Lyng

Nå er veslebror i seng. Veslebonden er forhåpentligvis kommet vel fram, og veslekæll? Tja, hva han driver med denne fredagskvelden er ikke godt å si. Det er fortsatt litt rart ikke å ha ham her, selv om vi begynner å bli vant til at han ikke bor hjemme lenger. Husbonden og jeg ligger igjen på sofaen og skal finne oss en film. Mon tro om ikke den popcornbollen kanskje får litt påfyll også? Jo, fredagsfølelsen er på plass.

Veslekæll flyttet til London i august!
Les mer HER

Og resten av helga? Den skal gå i samme, rolige tempo. Det gledes! Jeg ønsker deg som titter innom en god helg også, og håper den gir deg noen gode minner som du kan ta med inn i hverdagen igjen på mandag.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics