-
Griseslakt: The last supper
I dag er det kvelden før kvelden. Gjett om vi er spente! For, i morgen skjer det: Årets griseslakt! Det er ikke gjort i en bråvending å slakte griser, og det er ikke bare selve slaktingen og de påfølgende dagene det er mye som skal gjøres. Også i forkant av slaktingen er det mange forberedelser, og de siste to, tre ukene har så å si alt dreid seg om å klargjøre for morgendagen, og det påfølgende arbeidet. Det har jo også bloggen her lidt under, men nå er vi snart i mål. Nå er de fleste punktene på gjøremålslisten før morgendagen krysset ut: Det kjøkkenet som for anledningen benyttes som…
-
Grisene våre
Vi skriver allerede slutten av uke 43, og høstens store happening begynner å nærme seg: Grisene våre skal slaktes! Jeg skal innrømme at vi så smått kjenner litt på det nå. De siste ukene frem mot slakta, er uker som til dels er ganske kontrastfylte. Alt fra sorg over de to livene som skal tas for at vi skal få mat, til spenningen over alt arbeidet som venter, og litt på lettelsen over at vi snart skal få noen måneder fri fra den mest krevende biten av dyreholdet her på Fjellborg. Grisene, Lotta og Flotta, stakkars, aner fint lite om hva som skal skje en dag i begynnelsen av uke…
-
Plommelikør fra i sommer
Husker dere at jeg satt plommelikør i sommer? Nå er det tid for å hente den fram fra matboden i kjelleren, og fortsette produksjonen. Det er en tidkrevende prosess dette, men forhåpentligvis verdt det til slutt. Med litt under to måneder til jul, er det på høy tid å klargjøre det som kanskje skal ligge under noens juletre – smaken får avgjøre. For å lese hva jeg hittil har gjort med denne plommelikøren, kan du oppdatere deg på DETTE innlegget jeg skrev i august. Begynnelsen av oktober har blitt til slutten, men pytt sann. Slumping gir de beste resultater, så vi satser på at det gjelder for tiden også i…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Det bittelille ordet
«Hva må du si da?» Den lille, vennlige påminnelsen på fem, små ord. «Takk.» Kanskje er det ikke bare våre minste som trenger å bli minnet om det lille, men akk så viktige ordet innimellom. I vår iver i en søken etter noe mer, er det lett å glemme det. Å sammenlikne seg med sidemannen kan synes langt viktigere enn det bittelille, unnselige ordet. Mye vil ha mer, og mer vil… Det er dog ikke bare i den vestlige verdens materialistiske jag det kan være lett å glemme det lille ordet. Det er mye vi har lett for å ta for gitt, vi som har det, og gjerne i overflod.…
Har du lest dette?
Når du ser ned
-
Bunn 5: Det verste med sjølberging
Ok. Jeg lovte dere jo litt negativitet i dag. Det kan vi tåle på en lørdag? Livet er jo ikke bare solskinn, og det er heller ikke hverdagen som liksom-bonde og sjølberger. Det har definitivt sine down’s selv om det har langt flere up’s. Jeg vil imidlertid slå et slag for det nyanserte, så etter gårsdagens ti på topp, er det i dag duket for sjølbergingslivets fem på bunn, og her er den, lista over Bunn 5: Det verste med sjølberging 1. Man er bundet Fullstendig sjølvalgt, men likevel det desidert kjipeste med vår livsstil og hverdag. Med ansvaret for 90 dyr, er vi faktisk ganske bundet. Det er ikke bare…
-
Topp 10: Det beste med sjølberging
Tidligere har jeg skrevet en liste med elleve utfyllende grunner til hvorfor jeg syns sjølberging er bra. Men, hva er egentlig det beste med sjølberging? Vi nærmer oss slutten på fokusukene for Livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, og jeg har lyst til å presentere de ti tingene vi liker best med hverdagen her, livsstilen og sjølbergingen. Så, her er den, vår Topp 10: Det beste med sjølberging 1. God mat Vi kan ikke skrive en slik topp 10-liste uten å starte med mat! Ingenting smaker som hjemmelaget mat, og ved langt på vei å være sjølberget, har vi god tilgang på hjemmelaget mat. Å snike seg ned i matboden etter…
-
Noen tips til deg som gjerne vil fylle matboden
Innleggene her på Hverdagen på Fjellborg har skapt stort engasjement de siste par ukene, og det syns jeg er så gøy! En tilbakemelding som går igjen fra dere som leser om hverdagen vår, er at dere blir inspirert – og det er nettopp det som er et av målene med Hverdagen på Fjellborg. Jeg vil at dere skal bli inspirert! Jeg brenner for dette «enkle» livet, fordi jeg har troen på at det er godt for både menneske og natur, og jeg har troen på at det er noe alle kan klare! Man må bare vite hvordan… Og ja – jeg tror at alle kan, så lenge det ligger én eneste…
-
Sjølberging og økonomi
Når vi nå har litt ekstra fokus på livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, så er det ett tema vi vanskelig kan komme utenom, selv om det ikke er så enkelt å angripe i ett eneste blogginnlegg. Det er et tema med mange innfallsvinkler og variabler, og det kan også være et nokså ømtålig tema, siden det kan arte seg ganske ulikt fra familie til familie, og fra husholdning til husholdning. Likevel syns jeg vi skal bruke ett innlegg i disse fokusukene til å snakke litt mer om den økonomiske siden ved livsstil og sjølberging, men jeg forsøke å gjøre det på en generell og lettfattelig måte. Ja, for…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Hokus pokus i matboden
Å leve «enkelt» er mye arbeid, lange dager og lite fri, men så har det også en fantastisk fordel som det absolutt er verdt å løfte frem i lyset. En fordel som gjør alt arbeidet verdt det, og som vi knapt kan se for oss å bytte bort mot noe. Husker du hvor godt det smakte? Da bestemor slo hjemmelaget saft i glasset ditt? Og du fikk hjemmelaget jordbærsyltetøy på det nystekte brødet? Det gjør jeg! Og det smakte som ingenting jeg fikk hjemme eller noe annet sted. Det gjaldt forresten alt hva bestemor lagde – og fortsatt lager – og det gjelder vel for de fleste av oss. Jeg…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Hva er din sytråd?
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært fascinert av beretningene fra krigens dager, og om hvordan de til og med gjenbrukte sytråd for å få det til å gå rundt i en hverdag med mangel på alt, og rasjonering på det meste. Jeg vokste opp med en fingernem mamma med eget syrom og flere titalls fargerike trådsneller som stod pent på rekke og rad på sybordet. Tidvis var det jo trådstumper over hele huset! Gjenbruk av sånt? Jo eldre jeg har blitt, og jo mer jeg har lært, jo mer skjønner jeg jo selvsagt at det var av nødvendighet. Krigens husmødre hadde vel fremfor alt én oppgave, og det var å…
