Bunn 5: Det verste med sjølberging

Ok. Jeg lovte dere jo litt negativitet i dag. Det kan vi tåle på en lørdag?

Livet er jo ikke bare solskinn, og det er heller ikke hverdagen som liksom-bonde og sjølberger. Det har definitivt sine down’s selv om det har langt flere up’s. Jeg vil imidlertid slå et slag for det nyanserte, så etter gårsdagens ti på topp, er det i dag duket for sjølbergingslivets fem på bunn, og her er den, lista over

Bunn 5: Det verste med sjølberging

1. Man er bundet

Fullstendig sjølvalgt, men likevel det desidert kjipeste med vår livsstil og hverdag. Med ansvaret for 90 dyr, er vi faktisk ganske bundet. Det er ikke bare å reise avgårde en helg, eller strekke sommerferien over to uker. Dyrene skal ha stell og omsorg, og om ikke vi gir dem det, hvem skal da gjøre det? Vi er heldige og har et par, tre «avløsere» som gjerne hjelper oss de gangene vi skal avgårde, men vi må likevel begrense utfluktene våre i både tid og antall. Vi har imidlertid gått noen runder med oss selv, og konklusjonen er den samme hver eneste gang: Det er flest hverdager, og det er denne hverdagen vi trives med, så det er verdt det, tross alt, men likefullt er det et punkt som har gjort seg «fortjent» til en bunnotering.

2. Lange dager

Når klokka raser i vei mot 22, og syltetøyet ennå ikke har nådd kokepunktet, eller når leverposteien må lages ferdig selv om klokka er aldri så mye en lørsdagskveld, slik at ingrediensene ikke blir fordervet. Når klokka er 21.30 en tirsdagskveld i det skuddet går i gris nummer to, og det enda gjenstår skolding, vomming, og å få den på skrevet. Det kan bli lange dager når man forsøker seg som sjølberger. Heldigvis er de begrenset til perioder, men det gjør det ikke mindre slitsomt mens det står på.

3. Til tider uforutsigbart

Planlegging er ikke alltid like lett. Plutselig kan det være en syk høne som må nødslaktes, og den høna tenkte ikke på om du egentlig skulle servere julemiddagen om en halvtime, i det den la seg til på dødsleiet. Ikke melder kråkene fra i forkant heller, når de planlegger fest i morelltreet, og i det de ankommer må du egentlig bare slippe det du har i hendene og bli med på festen dersom du skal få noe av kaka. Og – det er sikkert som banken at traktoren bestemmer seg for å ta en ekstra fridag i det det har lagt seg til 30 cm med våt snø på gårdstunet her. Jada.

(Innimellom slipper man forresten å slakte også – husker dere Ingenting?)

4. Nei

Man må si nei til mye. Én ting er jo ferieturer og liknende som nevnt over her, men også kan det være en del sosiale sammenkomster man innimellom må takke høflig nei til. Tiden strekker faktisk ikke til alt, og det er ikke alt som kan utsettes. Vi kan for eksempel ikke utsette å partere grisen når tiden er inne, selv om et vennepar inviterer til middag den aktuelle kvelden. Til gjengjeld så vet vi jo god tid i forveien når vi skal slakte, og kan gjøre vårt beste for å planlegge der etter, men innimellom må man likevel prioritere litt hardere enn det man syns er greit når det er noe som ikke kan vente på hjemmebane.

5. Dårlig samvittighet

I det man velger å se denne «sjølbergerhverdagen» som en livsstil, vil mye av tidsklemma forsvinne, men likevel vil man oppleve at det er alltid noe man skulle ha gjort. Det er alltid noe man ikke rekker, og det er noe man alltid må utsette. Det er liksom alltid et eller annet som ligger og gnager i bakhodet. For eksempel har drivhuset vært et skikkelig gnagsår her det siste året. Men, man må forsøke å distansere seg litt fra det, prioritere, og slå seg til ro med at godt nok faktisk er godt nok. Og ferdig? Det blir man aldri!

Ja, og sånn er nå livet. Det er gode dager og det er dårlige dager, og begge deler er hverdag. Man må fokusere på de gode dagene, være klar over de dårlige. Man må lære av feilene, men huske følelsen av mestring. Får man til det, kommer man langt på vei i hverdagen som sjølberger enten man er det i småskala eller i litt større skala. Forøvrig får man bare ta til seg min gamle, gode bedøk-lærers ord: «Har’u hue’ i ovnen og bena i fryseboksen, så har’u det i gjennomsnitt bra!» Og da får man vel være fornøyd.

Nå er det lørdagskveld for oss som for de fleste andre, og da er vi såre fornøyd alle sammen. Vi har fått utrettet mye i dag på flere plan, og har virkelig gjort oss fortjent til å nyte lørdagskvelden i fred og ro, så da skal vi gjøre nettopp dét. Håper din kveld er god også! Vi blogges!

Tidligere innlegg fra uken(e) med spesielt fokus på livsstil og sjølberging finner du her:
Barndommens farger
Det enkle livet på landet?
Skiftende favoritter
Hva er din sytråd?
Hokus pokus i matboden
Sjølberging og økonomi
Noen tips til deg som gjerne vil fylle matboden
Topp 10: Det beste med sjølberging

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?