Hverdagsbetraktninger

Puslerusle på planen

Helga er i gang på Fjellborg. Å puslerusle står på planen samtidig som vi teller ned til tirsdag og spiser godterier. Men, hva er å puslerusle?

En fridag

«Kan jeg ha fri fra barnehagen i dag, mamma?» Han hadde meg egentlig allerede der, men det påfølgende «vær så snill» gjorde ikke avgjørelsen vanskeligere. «Det kan du, vennen.»

Kan hende trengte han en litt roligere dag, han også? Det er så lett å stille store krav til barna. Etter lange dager på skolen og i barnehagen, så skal de leke enda mer. Være enda mer ute. Treffe enda flere folk. Det er ikke egentlig noe galt i det, men behovet deres for hvile må også tas på alvor.

Å puslerusle er å gjøre sånt man ikke ellers rekke. Å pynte hjemme, for eksempel. Her kunst laget av barnehender

Nå er det ikke slik at veslebror har fått ligge på sofaen i hele dag og se på TV, altså, men både han og jeg har kjørt med lav fart i dag. Pusleruslet, som mamma’n min ville kalt det.

Å puslerusle

Hvis mamma en dag fortalte at hun skulle puslerusle, visste jeg at det nesten alltid kom til å hende noe fint i løpet av den dagen. Det var dager med lavt tempo, men sånn jeg husker det, fikk mamma alltid masse gjort på slike dager.

Ofte var det sånne ting hun ikke ellers rakk, men da hun først rakk det og fikk pusleruslet litt, så var det som om lufta liksom klarnet. Så ble det gjerne kakao til lunsj, en film til kvelds eller noe annet som kun var forbeholdt dager med god tid.

Jeg forstod det ikke før jeg ble mamma selv hva puslerusle egentlig var, men nå er det en aktivitet jeg setter høyt. Kanskje fordi puslerusling er et symptom på at man er noenlunde i balanse med det som ellers skulle ha vært gjort?

Halloween-helg

Her på Fjellborg nærmer det seg slakt. Og halloween. Det faller på samme dag i år her hos oss. Etter å ha tatt helgevasken i går (jeg var litt tidlig ute for en rolig fredags skyld), fant jeg fram det lille vi har av halloween-pynt og plasserte rundt omkring. Apropos å puslerusle.

Halloween-pynt. Her gresskar

Det aller meste er laget av ungene, og selv om halloween her i huset er noe vi først og fremst markerer for deres skyld, så er det også en feiring som vokser litt på meg. Kanskje fordi vi klarer å holde det litt nedpå, og for at gresskar er mer stas enn zombier og djevelhorn.

Halloween er å velge sine kamper.

Les mer HER

Her i bygda blir halloween markert i helga. Skolebarna skal på halloween-fest i gymsalen i morgen, før de skal ut og gå knask eller knep sammen etterpå. Veslebror syns det er urettferdig at ikke han får være med, men har slått seg til ro med at han og jeg kan spise godterier og kose oss her hjemme.

Å puslerusle er å pynte hjemme. Her er hjemmelaget halloween-pynt på plass sammen med pyntegresskarene

Vi har vært i butikken i dag, allerede, og kjøpt lørdagsgodt. Det skal vi ha i ei halloween-bøtte på bordet, og det gleder veslebror seg til.

Nedtelling til tirsdag

Den ekte halloween går altså med til slakt her på Fjellborg. Det nærmer seg klart.

Slakt er noe ikke så mange lenger har et forhold til.

Les hvordan vi gjør det HER

Ja, for slaktedagen står som en slags endelig dato for en god del her på Fjellborg. Enten det har å gjøre med griseslakta eller ei. Etter slakta er nemlig veien til advent fryktelig kort, og jeg liker å kunne rette fokuset mot juleforberedelsene når juleribba omsider ligger i fryseren.

Nå er det meste av det som har stått på gjøremålslista gjort. Kun å sage ned det spjærede (!) plommetreet vårt gjenstår, men det skal veslekæll få lov til å gjøre. Han fikk tross alt sin helt egen stikksag i bursdagspressang av gammel-faffa, og den er det klart at han må få prøvd.

Veslebror og jeg har pusleruslet med det siste i dag. Ja, for det er puslerusling å rydde inn sandkasseleker før snøen kommer og å henge opp den nye lyslenka i gapahuken. Kosearbeid, rett og slett, som man kan ta litt nå og da.

Og grisene, de lever lykkelig uvitende om at de er neste store oppgave på lista mi.

Halloween-pynt: Spøkelse laget av bomull limt på sort kartong

Puslerusle-helg

Nå er veslebror i seng. De to eldste er på et lite overnattingsbesøk hos besteforeldre før de kommer hjem igjen i morgen. Husbonden forlot bruket allerede i femdraget i morges og kommer ikke hjem før søndag kveld.

Det er nok en grunn til at puslerusling står på planen i helgen. Ikke bare er det fordi de største oppgavene gjort, men også for at når man er alene hjemme ei helg, med ansvaret for alt og alle alene, så må energien fordeles litt anderledes.

Akkurat dét sitter nok mer mellom ørene enn noe annet sted, men jeg gjør det slik likevel. Ikke minst har jeg kjent litt på det den siste uka, at jeg er litt sliten. Da gjelder det å senke tempoet, men ikke så lavt at det gjør vondt verre. Én dag på sofaen leder nemlig til flere, så det gjelder å finne en balanse. Også for at kreftene skal strekke til neste uke, for den er krevende som slaktearbeidet gjerne er.

Kanskje, kanskje ikke

Kanskje raker vi litt løv i hagen, eller kanskje ikke. Kan hende går vi en tur til elva, eller så gjør vi det ikke. Kommer lysta over meg, tømmer jeg strykeposen i bøttekottet, og hvis ikke blir den hengende. Kanskje stopper jeg et par votter og kanskje ikke. Får jeg lyst rydder jeg jeg et skap, og hvir ikke jeg får lyst, så går det fint likevel.

Det er å puslerusle, og jeg koser meg med det. Med radioen på, kaffekoppen innenfor rekkevidde og fornøyde unger som pusler med sitt. Kan hende spør de om vi skal tegne sammen? Bake? Og da sier jeg ja, for det finnes tid.

Å puslerusle er å ha tid til å pynte hjemme. Henge opp hjemmelaget halloween-pynt for eksempel. Her en flaggermus laget av dorull.

Én ting er i hvertfall helt sikkert, og det er at vi skal kose oss i helga! Med både å puslerusle, ingen vekkerklokke og godterier. Vi skal ta det som alt som det kommer og sørge for å være fulladet når mandagen og slakteuka står for tur. Ha ei fin helg du også, da!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

3 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics