Den siste uka i november

Den siste uka i november ligger bak oss. Vi koster på oss et lite gjensyn før vi retter blikket framover mot advent og juleforberedelser.

Den siste uka i november

«Dette året her har gått skikkelig fort!» konstaterte veslekæll etter middag i dag. Jeg er ikke riktig sikker på om jeg er enig med ham. Like fullt står vi her, første desember, og jeg synes ikke det er lenge siden desember i fjor. Mon tro om han kanskje er inne på noe, likevel? Selv om jeg, tross alt, syns det er lenge siden høstferien for eksempel.

Noe som også synes en evighet unna, er mandag. Hva gjorde jeg egentlig da? Jeg våknet i alle fall i hengekøya, og det lenge før vekkerklokka skulle ringe. Det husker jeg fordi at et bilde forteller meg det, men resten av dagen er som strøket fra hukommelsen.

Men, jeg har åpenbart overlevd, for jeg har flere bilder fra den siste uka i november. Av Rasmus, blant annet. Stakkars pusekatten. Han lever sitt tøffeste liv.

Sokrates har det ikke stort bedre.

Og jeg kan i grunnen ikke klage, jeg heller, som har hjemmelaget hodesylte og et kilo med sennep å ha på brødskiva til lunsj.

Hverdager som perler på en snor

Ellers har den siste uka i november vært en uke preget av hverdager. Ikke bare bevitnes det av kamerarullen i fravær av spennende motiver; jeg har for det meste ryddet denne uka. Ut og inn av rom.

Men, jeg har også vært eneste voksne hjemme store deler av uka. Siden det er flere enn oss som har planer om å bli ferdig med hint og annet før jul, så tilbringer husbonden mye tid på jobb og kommer heller ikke alltid hjem om avstandene tilsier det. Da finner vi sånne bilder:

I stedet for å henge mellom to trær og lure på om jeg blåste ut det lyset før jeg gikk ut, så vet jeg det sikkert.

Den siste uka i november betyr forberedelser

Den siste uka i november er liksom den siste med skikkelige hverdager på mange uker. Likevel har det sneket seg inn noen forberedelser til desember også denne uka. Adventsvasken, for eksempel.

Golvteppene kom også på plass denne uka, etter å ha vært av siden i våres. De ligger aldri på om sommeren, og i år ble sommeren ekstra lang for golvenes del i og med renoveringsprosjektet her. Nå syntes jeg imidlertid de måtte komme på, og Rasmus var nok enig. Han har bodd foran ovnen siden.

Fredag ettermiddag var det bare hussnekker’n vår og meg hjemme. Husbonden var på jobb og ungene hos besteforeldre. Tradisjonen med fredagspizza ble likevel fastholdt, men i en lettvint frossenvariant.

Som et apropos til denne ukas innlegg i Prosjekt Henriette.
Les mer HER

Siden, mens snekkeren snekret, begynte jeg adventsforberedelsene.

Adventshelg

I går var jeg helt hjemme alene her. Ungene var fortsatt bortreist og husbonden var ute i en rekke ærend. Jeg nyttet tiden til å gjøre klart til advent. Så ville det være koselig for ungene å komme hjem senere på dagen, med et adventspyntet hus. Julekrybbe, adventskalender, granbar, og julestjerner!

Jeg bestemte meg for å gripe den siste tyren ved hornene, tok sikringen (!) og utforsket lampettledningene helt selv. Skal jeg fortelle deg at jeg var rimelig stolt da jeg klarte å bytte alle lampettene med julestjernene uten hjelp, eller er det selvsagt? Småtterier for den som kan sånt, sikkert, men for meg var det et løft for selvtilliten. Jeg feiret med boller fra fryseren.

Det var så deilig å sette seg ned i et rent og adventspyntet kjøkken. Med julekanalen på radioen, varme boller og en kaffitår. Den siste dagen i den siste uka i november. Utover ettermiddagen kom alle hjem igjen, store som små. Vi tilbragte en hyggelig kveld foran TV med Maskorama og godterier (og hekletøy). Så godt å være samlet, alle sammen, etter en lang uke.

Desember

I dag våknet vi opp til første desember og at nissen hadde vært på besøk!

Pakkekalender behøver ikke være stort og kostbart.
Les mine tips til innhold HER

Første søndag i advent har vært brukt til litt ymse. Jeg har blant annet satt noen kakedeiger for ikke å stå arbeidsledig i morra. Det ville jo være bedrøvelig på julebakstens første dag!

Julemiddag har jeg også laget, med ribbe og medister og riskrem til dessert. Vi har alltid julemiddag i helgene i desember, men jeg skal innrømme at jeg hadde glemt hvor vondt det gjør å være mett etter en sånn middag. Jeg tror vi forspiste oss alle fem!

Det var imidlertid ikke tid til å sove middagslur og den slags luksus. Første søndag i advent er nemlig søndagen for julegrantenning i den lille bygda vår.

Det er nissetog og hornmusikk og gang rundt juletreet og kiosk og loddsalg. Enda det regnet, var det fullt av bygdefolk samlet på den koselige skolen vår.

Grendeskolene er hjertene i bygdene her i landet. Derfor er det viktig å bevare dem!
Les mer HER

Dagen – og den siste uka i november, som nå er blitt desember – avsluttet vi med å se julekalenderen på TV og å spise godteposene som nissen hadde med seg på julegrantenninga. Same procedure as last year? As every year.

I morgen begynner desember liksom på ordentlig, med julebakst og juleforberedelser og nissemarsj og nissefest og jeg vet ikke hva, alt sammen. Vi gleder oss! Og vil du være sikker på ikke å gå glipp av juleforberedelsene her på Fjellborg, så husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med én gang nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg