-
Først ett flagg, så to, så ditt…
I april var det allerede syv år siden du døde, og det er flere år siden jeg lærte meg å klare meg på egen hånd i hverdagen, uten deg. Likevel hender det jeg tenker litt ekstra på deg. I går gjorde jeg det; da tenkte jeg litt ekstra på deg. Jeg begynte så vidt med 17.mai-forberedelsene. Flaggene, som i fjor ble sirlig rullet sammen og satt i kottet, ble funnet frem. (Det er orden i sakene, men det vet du vel.) Jeg satte på strykejernet. Først ett flagg, så to, så ditt… Husker du sist du brukte det? Det var grusomt kaldt, og enda vi hadde bunad begge to, frøs…
-
Mandag og magnolia
Enkelte dager er det nesten greit at det blir kveld, slik at man får gjort noe. Gjøremålslista var lang som et vondt år i dag, men det måtte jeg pent bare forsøke å glemme i formiddag, da sola stod som høyest. For eksempel skulle det måkes for hønene i dag, men å oppholde seg på «låven» midt på blanke formiddagen, når gradestokken viser 35°C i solveggen, dét er bare å glemme. Så, hønene koste seg ute i garden, mens jeg koste meg i horisontalen med vannflaska og solkrem. Huset var allerede noenlunde representabelt, så mens veslebonden sov luren sin i dag, passet jeg på å bare nyte godværet. Det flotte…
-
Til lading
Jo finere vær, jo senere blir også oppdateringene fra Fjellborg. I dag, for eksempel, har dette vært utsikten min et par timer: Det er ikke så veldig ofte jeg tar meg tid til det, men i dag ble vi raskt enige om at nødvendige gjøremål fikk være unødvendige, og søndag fikk være søndag. Dermed har vi også brukt dagen på sånn omtrent ingen verdens ting! Kom og lytt til lyset når det gryr av dag Solen løfter sin trompet mot munnen. Veslebonden og jeg har riktignok gått en tur på morgningen, tro mot rutinen, men det var vel også det eneste fornuftige. Ellers har vi slikket sol, grillet middag, spist…
-
Grådighet
Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig. Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig. Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom. Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader. Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem. Og lukten – lukten av solkrem! Sommer! Bare barnelegger med skrubbsår. Grønt gress. En gang full av sand. På slike dager, blir jeg forferdelig grådig. Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå! Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad. Lukte svidde sommerkoteletter fra…
-
Hvitveiseng
Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her. Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går…
-
Vår, vinter og ved
I dag har det altså vært en så fantastisk vårdag her på Fjellborg, at jeg knapt vet hvor jeg skal starte, eller hva jeg skal ta tak i i dagens oppdatering. Da jeg først slo opp øynene i dag tidlig, trodde jeg med én gang at det var et forferdelig snøvær ute, men med det samme jeg fikk på meg brillene, så jeg jo at alt det hvite bare var tåke. Heldigvis. (Om livet som nærsynt, kan forresten mange artige blogginnlegg skrives, men det får vi ha til gode.) Og bak tåka, der lå sola på lur! Dagen kan kort oppsummeres i «uteliv»; vi har vært ute stort sett hele…
-
Jeg gjør som jeg får beskjed om
Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…
-
Hverdagen: Hvitveis, vill og vågal
Ah! For en dag det har vært i dag! Vår, vår, strålende vår! Det var rett og slett en skikkelig nedtur å måtte gå inn i dag, men hverdagen kan liksom ikke stoppe opp selv om sola skinner heller. Det får holde med at vi er så fullstendig ute av kontroll, at vi tenner bål midt på en tirsdag formiddag, bare for å grille pølser til lunsj! Noe så vanvittig unødvendig, men likevel noe så vanvittig godt. Bare fordi vi kunne, liksom. Forresten, så er det vel ikke unødvendig og kose seg litt nå og da, heller? De før omtalte (svært så omtalte også, faktisk) løvhaugene har omsider kommet seg…
-
Nytt hus
Veslekæll lurte fælt på om ikke vi kunne vise frem det nye huset til fuglene i dag, og det er klart vi kan det! Dere kan tro vi var spent, da veslekæll noen dager før jul kom drassende på en stor gave! «Til mamma og pappa og litt til meg selv,» stod det på pakkelappen. Vi var fryktelig spente da vi på julekvelden endelig fikk åpne presangen, og inni lå det en flott fuglekasse! Veslekæll hadde laget den selv, med litt hjelp fra farfar, og vi har fått en grundig innføring i hva som skulle til for at fuglene skulle få seg nytt hus: «Da trengte vi plankær, og spiiiker,…
-
Ta på solbriller…
… for her kommer årets første shortsbilde! Enda det har vært overskyet her store deler av dagen, har det vært god temperatur, og da jeg skulle rake i frukthagen (nei, vi er fortsatt ikke ferdige!) i formiddag, ble det rett og slett for fristende å finne frem shortsen. Med fleecegenser over, ble det så bra, så! Ja, hvis vi ser bort fra de blendahvite bena mine da. Men, det kommer vel sol snart også… Egentlig har det vært en møkkadag fra begynnelse til slutt i dag, med plunder og heft fra før klokka var sju. Det har vært trøtte unger, trøtte voksne, kortsluttede vindusviskere (!), bil på verksted, manglende deler,…
