Peoner og gamle spådommer

Den siste uka har det begrenset seg med vårarbeid, men det er helt greit for endelig kom regnet! Og det var akkurat som forventet siden peonene blomstrer.

Spille på lag med været

I kveld var det godt å la rompa lande på en stol. Det har vært en sånn dag hvor det har gått i ett fra tidlig morgen. Planen for dagen var i utgangspunktet vårarbeid, men en telefon i formiddag snudde brått om på de planene. Jeg får nemlig besøk av en journalist i morra, og da var det andre ting enn å grave i jorda jeg måtte prioritere i dag.

Men, det gjorde ingen verdens ting. Jeg syns at jeg har temmelig god kontroll på vårarbeidet nå. Med bare tre dager igjen av mai, så er jo det egentlig akkurat som planlagt.

Skjønt, den siste uka har jeg ikke kommet stort lenger fra sist jeg gjorde opp status. I sjølbergerhverdagen gjelder det å spille på lag med været, og når det endelig nå kom litt regn, så var ikke jeg den som hang med hodet av den grunn. Regnet trengtes, og jeg har hatt nok annet å drive med likevel.

Godt vær er ikke bare pent vær!
Les mer HER

Når peonene blomstrer

Det har vært en lang periode med tørke her hvor vi bor nå. Godt og vel en måned uten nedbør har gjort varslene for skogbrannfare rødfarget. Det har ikke vært en god følelse. Da det brant i skauen, ikke langt fra Fjellborg, for et par år siden, fikk vi kjenne på det. Det gikk bra, men frykten for en ny brann sitter i.

Men, nå kom altså endelig regnet. Til stor glede, men ingen overraskelse. Du skjønner, for et par år siden ble det meg fortalt av en bloggleser at når peonene blomstrer, da kommer regnet. Hun fikk rett det året, i fjor – og jammen: Forrige uke stod peonene her på Fjellborg i knopp.

Regnet kom, og nå står peonene i full blomst. Tilfeldig? Eller er det noe i de gamle værvarslene?

Flere spådommer

I en bok som står i bokhylla her, Hva dagene vet av Sverre Østen, så står det også noen spådommer for mai:

• Om solen St.Urbans dag (25.mai) skinner så klar, rikelig med bær vi i vente har.
  Regner det, kan vi ulykke vente, det det de gamle som dagen kjente.

Her bøttet det ned på søndag. Jeg satte pris på det i stunden, for jorda trengte det så sårt, så sårt. Men ulykke?

• Torden i mai er et dårlig varsel for året. Dermot gir en kald mai bonden glede, mens en varm mai gir uår.

Torden har vi jammen også hørt; det beveget seg over nabobygda her med skrall som hørtes helt hit en sen kveld. Men hva er varmt og hva er kaldt når man skal dømme etter gamledagers ord? Jeg frykter nok uåret mer enn jeg tror på en kald mai.

Vårarbeid på vent

Her hos oss har det blåst katter og traktorer de siste par ukene nå. Det har liksom gått gjennom marg og ben, og har for så vidt dempet lysten til å holde på utendørs med vårarbeid betraktelig de dagene den siste uken som det har vært opphold.

Når jeg ser på det jeg har gjort til nå, har det uansett ikke hatt så mye å si. Det viktigste har faktisk vært regnet. Det var det som måtte gjøre «vårarbeidet» når, for nå var det knuskende tørt.

Birøkteren er også opptatt av været, men hvorfor?
Få svaret HER

Med bare tre dager igjen av mai, er det også snart på tide å si seg ferdig med vårarbeidet. Det er i all hovedsak bare potetene som gjenstår å få satt, men de har jeg bevisst drøyd i alle fall. «Jo senere de kommer i jorda, jo kortere lagringstid», sier han bestefar. Og det bestefar sier, det hører jeg på.

Nå står Kristihimmelfartsdag og langhelg for døren. Skjønt, husbonden skal på jobb på fredag, da. Og jeg må nok være litt i sjølbergermodus i morra også, til tross for at kalenderen viser rød dag. Men, sånn er det med den saken. Vi skal nok uansett klare å nyte de siste stundene av vår. Gjøken holder oss jevnlig med selskap utendørs dag som natt for tida, så det er ikke tvil om at nettopp våren er på hell.

Så får vi se da, hva sommeren spår og gir?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg