Utplanting og hetetokter

De siste dagene har utplanting i kjøkkenhagen og drivhuset stått på planen. Det har bydd på sørgerenner og hetetokter – og en klapp på skulderen.

På overtid

I dag er det ganske nøyaktig ti dager igjen av mai. Av våren. Følgelig er det helt etter planen at vårarbeidet nå går inn i sluttspurten her på Fjellborg.

Forrige uke begynte jeg så smått med arbeidet i drivhuset og i kjøkkenhagen. Det går i grunnen for det samme her på Fjellborg, for kjøkkenhagen vår er egentlig bare en forlengelse av drivhuset. Jeg gav meg imidlertid noen dager før 17.mai, for jeg syntes at jeg i det minste kan prøve å unngå sørgerenner under neglene den ene dagen i året. Dessuten hadde jeg litt annet å drive med også, rett før hele familien skulle trekke i finstasen og FAU-kiosken skulle ha sitt.

Men, på mandag var jeg i gang igjen. Målet for uka var utplanting, og det er i grunnen på overtid. I alle fall når jeg ser på kalenderen og sammenlikner med tidligere år. Men, et ufravikelig krav for å kunne fylle på med alskens planter utendørs, er tilgang på vann! Det fikk jeg, som kjent, koblet opp for halvannen uke siden.

Klart for utplanting

Med vann på plass, var det ikke noe mer å vente på. Derfor har jeg nå brukt de siste dagene på å klargjøre for nettopp utplanting. I første omgang har det innebåret å gi jorda en skikkelig rotblaute slik at plantene ikke starter livet utendørs med å tørste i hjel.

Vanningssystemene i drivhuset og i kjøkkenhagen har gått kontinuerlig. På den nypløyde jordflekken i frukthagen har jeg hatt på vannsprederen. Det er en definitiv fordel med vann rett fra elva; vi kan vanne som vi vil og behøver!

Jordflekken freste jeg opp forrige uke, og vannsystemene kom på plass i samme slengen.
Les mer HER

Jordflekken i frukthagen var det første feltet som ble klart for utplanting. Heretter tror jeg det bare skal omtales som kåljordet, for det står ingenting annet der enn kålrot. I tanken var det plass til både hvitkål og rødkål og rosenkål der også, men den lille flekken strakk ikke til alt jeg hadde av kålrot engang.

Håpet er å rekke to innhøstinger med kålrot i år, slik at noe kan gå i grisen i tillegg til i eget vinterforråd. Om jeg får det til er jo en annen sak, men jeg planlegger å kjøre samme taktikk som i fjor: Bre over en fiberduk, se til at det får vann og ellers gjøre ingen verdens ting. Det funket fjell i fjor, så vi krysser fingrene i år også.

Og resten av kålen? Vi får prøve oss på enden av potetjordet, da?

Utplanting i drivhuset

Også i drivhuset har det vært utplanting på gang. Først ut var noen paprikaplanter og en chiliplante jeg var så heldig å få av naboen. Vi deler gjerne litt fram og tilbake i løpet av sesongen.

De har stått inne i vinduskarmen på kjøkkenet altfor lenge, så veksten har stagnert litt siden jeg fikk dem. Derfor var det på høy tid og litt til å få dem ut i drivhuset. Til høyere temperaturer og mer lys.

Det samme gjaldt for tomatplantene. De har også stagnert litt i vinduskarmene inne. Det tar jeg imidlertid ikke så tungt, for jeg vet av erfaring at det tar de fort igjen ute.

Har du tilgang på hønsemøkk, har du tilgang på mat!
Se bare HER

En knust mummikopp tjener som litt pynt i plantekassene. Jeg har en tre, fire kopper jeg har vært litt uheldig med. Jeg har imidlertid ikke hjerte til å kaste dem, så da får de gjøre det fint i drivhuset i stedet.

Litt urolig

Tiden var absolutt moden for utplanting av tomatene nå, men jeg var også litt urolig. Etter to dager hvor jeg nærmest har pådratt med heteslag i arbeidsøktene, har det nå vært et værskifte. I dag har det vært skikkelig surt, og temperaturene er meldt rundt ti grader. Blir det for kaldt for tomatene?

Jeg har tidligere opplevd å ta knekken på tomatplanter nettopp på grunn av lave temperaturer. Blir det for kaldt, klarer de nemlig ikke å ta opp nok nitrogen. Et tydelig tegn på det, er at plantene blir helt lilla. Da er erfaringen min at løpet er kjørt. Vil det skje nå også?

Det er ikke godt å si, men jeg tok sjansen. Så sent i mai, kan jeg egentlig ikke drøye lenger. Veksten har stagnert inne, så konklusjonen var vel egentlig denne: Enten så går det bra, eller så vil de plantene jeg eventuelt må så på nytt ta igjen tomatplantene som ikke har fått komme ut på størrelse likevel. Noen ganger må man bare ta et valg og stå i det. Naturen styrer seg jo helst selv, så det er bare å gjøre og håpe på det beste.

Det samme gjør jeg for salaten også, som jeg sådde i går. I fjor spiret ingenting. Nå gir jeg det ti dager. Har det ikke spiret til det, så får vi ta det derfra, men i år skal jeg være på den ballen.

Vårarbeidet ellers?

Utplanting har stått på planen denne uka. Der er jeg så godt som i mål. Purreløken har nemlig også kommet seg i jorda i kjøkkenhagen. Nå er det bare potetjordet og det som skal dit som gjenstår, men det står litt lenger ned på lista.

Med salat sådd i drivhuset, er det for sesongklart å regne. Det manger bare agurk og luffa, men de frøene må spire først. Glemte jeg å vanne dem etter å ha sådd? Ja. Har jeg rettet opp i tabben nå? Ja. Har jeg troa? Absolutt.

I kjøkkenhagen har jeg sådd gulrøtter og aspargesbønner. Pyntegresskarene er også plantet ut, og jeg gjør mitt beste for å ha kontroll på humlas voksevei. Jordbærplantene har jeg også full kontroll med. Vårarbeidet går, med andre ord, godt om dagen.

Før helga fikk vi jo til og med båten på elva, og da er også sommerens hygge sikret. Etter litt konferering med bestefar, båtbygger’n, så ble vi enig om at båten klarte seg med en god vask i år. Lakken holder én sesong til. Takk og lov for det, for det frigjorde mange timer! Jeg liker båtpuss, men alt til sin tid.

Årets første båttur tok vi på søndag. Det bød på mange gode opplevelser.
Bli med HER

Ja, og det var vel egentlig det jeg rakk av vårarbeid siden sist? Jeg syns jeg har fått gjort en hel masse, og gir meg selv en klapp på skulderen for dét. Nå er det meldt regn noen dager, og for det er jeg ytterst takknemlig. Det trengs i store mengder nå, så at det blir litt innendørsarbeid en liten stund nå er helt greit. Og – blir det opphold mellom bygene, så har jeg planen klar ute også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg