Vårarbeid i frukthagen
Startskuddet for årets vårarbeid i frukthagen er avfyrt. Hva er gjort så langt? Og hva gjenstår? Jeg gjør opp status!
Høy tid for vårarbeid i frukthagen
Med stor fare for å gjenta meg selv, men nå er våren kommet. Rett nok våknet vi til et tynt lag snø i dag tidlig, men det setter jo så likevel ikke naturen fire måneder tilbake. Det er, med andre ord, på høy tid å få unna årets vårarbeid i frukthagen!
Jeg satte i gang forrige uke, og da stod beskjæring av frukttrærne våre på planen. Vi har to pæretrær og to epletrær, og nå, før sevja stiger, er tiden for å beskjære dem.
Vi har et plommetre og to kirsebærtrær også, men de beskar jeg allerede i høst. Trær som bærer stenfrukt skal nemlig beskjæres om høsten for ikke å «blø» i hjel når de slipper sevje. Greit nok, for så vidt, for så får man spredt arbeidet litt. Det var nemlig mer enn nok å ta tak i på eple- og pæretrærne nå!
Pinnsvin i hagen
Epletrærne er i grunnen grei skuring. De har vært formet godt i veksten og er så lave at jeg kan beskjære dem med begge bena godt plantet på bakken. I løpet av fjoråret hadde de så absolutt satt mange skudd, de også, men de var på langt nær så ille som det største pæretreet vårt.
Det minnet aller mest om et pinnsvin der det stod! Naboen vår var innom for en kaffitår midt i arbeidsøkta, og vi kom til å diskutere saken. De hadde et makent tilfelle borte på gården sin, og begge var vi enig i at vi ikke kunne huske at det hadde vært så ille tidligere år. «Det må ha vært noe i fjor som utløste det», konkluderte vi, før vi drakk ut kaffekoppen og gikk hver til vårt tre.
Og jeg klippet og jeg skar og jeg klippet og jeg skar. Å beskjære trær kan være et nokså krevende arbeid rent fysisk, men så er det også inderlig tilfredsstillende! Du ser jo, med det blotte øye, at noe skjer!
Har du trær å beskjære, men er usikker på hvordan du skal gripe jobben fatt?
Les mine tips for beskjæring HER
Vårarbeid i frukthagen del én unnagjort
Omsider ble jeg ferdig. Jeg skal innrømme at det unnslapp et aldri så lite «tjoho» da siste skudd falt. Da var pæretreet blitt et nakenpinnsvin med hele stasen spredt rundt seg i ring på bakken. Jeg hadde også tatt litt raust av noen eldre grener, rett og slett for å bygge treet ned.
Og, med to pæretrær og to epletrær ferdig beskåret, er også del én av årets vårarbeid i frukthagen unnagjort. Nesten. Det gjenstår å rydde opp all kvisten. Så langt har jeg rett og slett ikke kommet enda, og nå ser det ut til at det blir liggende en dag til siden snøen kom. Å rydde kvist er imidlertid en smal sak når bare resten er gjort.
Det har nemlig hengt litt over meg, den beskjæringsjobben. Sevja stiger raskt når våren først er i anmarsj, og jeg vet det tar både tid og krefter å beskjære. Likevel er det aldri noe alternativ å stå jobben over, for det du utsetter i år, gir deg ofte trøbbel neste år.
Nå gjenstår det i frukthagen, foruten rydding, egentlig bare å binde opp bærbuskene. Det må gjøres hver vår, etter som vinter, tele, snø og vann beveger staur og bindingsverk. Det er lite man har gjort én gang for alle når man produserer mat, såpass er sikkert! Så, det står på lista når vårarbeidet fortsetter utover nå.
Ukentlig oppdatering
Planen for årets vårarbeid både i frukthagen og ellers her på Fjellborg, delte jeg jo allerede forrige uke. Framover nå har jeg tenkt til å gi dere en ukentlig oppdatering på hvordan arbeidet skrider fram.
Nysgjerrig på hvordan planen min for våren ser ut?
Du finner den HER
Først og fremst vil det jo være en form for hverdagsbetraktninger herfra, men forhåpentligvis vil det også fungere som en slags påminnelse for dere som følger Hverdagen på Fjellborg også for inspirasjon i egen hverdag. Jeg vet ikke med deg, men jeg har ofte lett for å huske på ting fordi jeg ser andre gjør det samme. «Stemmer, det må jeg få gjort!»
Så, vi gjør det slik i våres. En ukentlig oppdatering på vårarbeidets status, rett og slett. Vil du være sikker på ikke å gå glipp av det, eller birøkt eller Prosjekt Henriette, sjølbergingstips eller annet jeg deler her på bloggen? Husk at du kan abonnere på den via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så snart nye innlegg publiseres.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
