Vår på Fjellborg

Sju tegn på vår

Det er på tide å krype ut av vinterdvalen. I dag har jeg funnet sju klare tegn på at det snart er vår. Vil du se?

En tid for alt

Som sjølberger tenker jeg veldig ofte at «dette er det beste jeg vet med hverdagen min». Jeg kan tenke det om å kjenne jorda gli gjennom hendene, se frøene spire, synet av et frodig drivhus, å finne varme egg i hønsehuset eller å klø grisen bak øret, så vel som en kaffekopp i solveggen midt på dagen.

I dag har jeg også tenkt at «dette er det beste jeg vet». Flere ganger, faktisk. Ja, for ikke bare kjente jeg sola varme i ansiktet da jeg var ute og gikk tur, men jeg fant også at våren er på god vei. Sju sikre tegn på vår har jeg funnet i dag, og det betyr bare én ting: Det er tid for å legge vinterdvalen bak seg og gå i gang med vårarbeidet her på Fjellborg.

Når mars nærmer seg er det på høy tid for sjølbergeren å våkne!
Les mer HER

Og akkurat det liker jeg også veldig godt med hverdagen min som sjølberger, det at jeg kan følge naturens sykluser så tett gjennom året. Kanskje er det faktisk det jeg liker aller best! Nå er våren på vei. Med den kommer også lyset og behovet for mindre søvn sammen med mer energi. Mindre tid skal brukes på det rolige arbeidet inne, mer skal brukes på det som er morsomt ute.

Sju tegn på vår

Men, nok om det som skal komme. Hva med det jeg fant i dag? Jo, nå skal du høre! Her er de sju tegnene på vår jeg fant i dag:

Syv tegn på vår: Pollen fra or og hassel er et sikkert tegn

Dette «fant» jeg i sannhetens navn for flere uker siden allerede. Norges astma- og allergiforbund kan si hva de vil om når pollensesongen starter, men jeg har kjent pollen siden begynnelsen av februar! Jeg har alltid begynt med pollenmedisiner 1.februar, men i år innså jeg at det var minst én måned for sent.

At våren kunne komme tidlig, skrev jeg noen ord om allerede i januar.
Se bare HER

Bekken i skauen

Lyden av en flommende bekk er et annet sikkert vårtegn. Det kan være liv i bekken midtvinters også, men det livet som er nå i slutten av februar, er noe helt annet. Den er rett og slett våryr!

Syv tegn på vår: Råtten is

Ikke så rart, kanskje, når den fylles opp av hele skauens smeltevann? Råtten is er et annet blant de sju tegnene på vår jeg fant i dag. Den lå flekkvis overalt i skauen i dag. Tittet jeg litt hardt på den, var det nesten så den smeltet under blikket mitt. Nå frigjøres skaubunnen til en ny vår med nytt liv.

Camilla Skår, husmora på Fjellborg og forfatteren bak Hverdagen på Fjellborg, i skauen

Et annet tegn på at vinteren er i ferd med å miste det hardeste grepet, er temperaturen! Jeg er ikke noe glad i å gå med jakke, så når det holder med strikkagenser er jeg overlykkelig. I dag trengte jeg ikke engang verken buff eller pannebånd heller, og jeg følte meg nesten naken på utsiden av døra, men snart er dette normalen.

På hjemvei

På hjemvei fant jeg nok et tegn på vår som jeg talte blant de sju.

larve

En liten rustvingespinnerlarve var ute og tuslet på bar asfalt. Ja, ikke bare én, forresten, for noen meter lenger bort etter veien krøp det én til!

Syv tegn på vår: Gåsungene er i ferd med å sprette

Og nesten hjemme, så tror du ikke jeg fikk syn på en gåsunge på full fart ut, da? Om ikke det er et sikkert tegn på vår å telle blant de sju, så er ingenting det!

Sju sikre tegn på vår

Men det var da bare seks tegn på vår? Joda, men det sjuende står i vinduskarmen på kjøkkenet:

Sju tegn på vår: Pelargoniene er hentet opp fra vintderdvalen

I går hentet jeg pelargoniene opp fra vinterdvalen i kjelleren. Ennå er de ikke mye å skrive hjem om, men jeg har vannet dem opp og gitt dem godt med gjødsel. Jorda skulle også vært byttet, men det får vente til jeg har fått tint og tørket litt mer jord. Nå må det jeg har klart gå til såing etter hvert. Men, bare de får en uke eller to på seg i vinduskarmen nå, pelargoniene, så kommer de seg nok.

Og bare jeg får en uke eller to på meg også, så er nok vårarbeidet her på Fjellborg godt i gang. Jeg er realist, og tror nok vi får enda litt mer vinter. Likevel er dagens sju tegn på vår godt nok for meg til at det er trygt å gå i gang med det som skal til for sjølbergingens del i år. Det blir kan hende et skritt tilbake innimellom værmessig, men alltid to fram.

Jeg er klar for alt! (Bortsett fra pollensesongen, men den får jeg nesten bare ta med på kjøpet.)

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics