Spiringen er i gang

Nå er spiringen i gang på Fjellborg. Det er gøy å følge plantene, fra frø via spirer og til vakre planter som snart skal gi oss mat på bordet.

Et lite frø

«Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» _{Mark. 4, 31-32}

Liknelsen om sennepsfrøet, som Jesus forteller, er først og fremst et bilde på Guds rike. Likevel tenker jeg stadig på det lille sennepsfrøet nå om våren. Tenk at de bittesmå frøene jeg putter i jorda senvinters og tidlig vår, skal bli til så velsignet mye! Den lille prikken skal fø oss og mette sultne mager.

Det er ganske utrolig, hva? Særlig med tanke på at alle de vekstene som kommer fra dette frøet igjen skal gi hundrevis – kanskje tusenvis – av nye frø som igjen kan bli til vekster som bærer mat. Likevel er det Taj Mahal vi regner som et underverk.

Hvordan enn det er: Nå er spiringen i gang på Fjellborg og det gledes!

Hva trenger du egentlig for å komme i gang med å dyrke mat selv?
Få svaret HER

Spiringen er i gang

Når jeg ser de første frøene av det jeg har sådd begynner å spire, blir jeg sånn tussete glad. Enten så har du sett noe spire og blitt like glad selv, eller så er det vanskelig å forklare. Hva det er med spiringen som frigjør så enormt med dopamin kan jeg liksom ikke helt sette fingeren på, men det er noe med den grønne spiren som titter opp av den svarte jorda.

Jeg sådde i midten av mars, og nå er spiringen for lengst i gang.

Alt har spirt. Ulike typer salat og kål, tomater, paprika og purreløk. Sistnevnte først den siste uka, etter at jeg plasserte dem på kjøkkenbenken foran vedkomfyren som fortsatt er daglig i bruk.

Stagnasjon

Ja, og det skal sies, at til tross for at spiringen er i gang, så er det ikke så altfor mye å skryte av riktig enda. Det første riktige bladparet har kommet på opptil flere av de små plantene, men så har det liksom stagnert litt.

Det skyldes ingenting annet enn altfor ujevne temperaturer i huset. Vi er inne i den årstida hvor det kanskje svinger mest, for nå er det først og fremst været ute som avgjør når vi legger i ovnen og ikke temperaturen i seg selv.

Jeg er imidlertid i ferd med å bli litt kjent med hvordan temperaturene oppfører seg i et nyrenovert hus, og innser at den avlukkede gamlestua nok er det rommet med jevnest temperaturer. Følgelig skal jeg nå sette alle de små, skjøre plantene og spirene inn dit. Da skyter det nok snart fart igjen. Ja, og for de plantene som allerede har fått flere bladpar, hjelper det nok med en ompotting snart også.

Flere frø og mer spiring på gang

Nå er vi halvveis i april. Det betyr at det er på tide med en ny vending med såing også. Det må tas litt etappevis og delt, etter som hvor lang tid før utplanting hver enkelt sort skal forkultiveres.

I april står blant annet agurker og mais på planen. Jeg har litt tid de neste par dagene og håper å få til en økt i drivhuset da.

Når skal vi egentlig så hva?
Se min såkalender HER

Og, med flere frø i jorda, er det bare å vente på at enda mer spiring skal komme i gang. Jeg gleder meg! Det er alltid like stort å få følge et lite frø via spiringen og til en stadig sterkere plante som etter hvert skal gi oss mat på bordet. Tomater, paprika, agurk, salat og mais. Det skal bli til mange gode måltider, og om jeg gleder meg til spiringen, så er det ingenting mot å nyte ureist mat utover sommeren. Det er noe nært til eufori.

Men, enn så lenge er det bare å smøre seg med tålmodighet. Også sennepsfrøet tar sin tid.