En aprilkveld er noe for seg selv. Den rommer hele livet og sender uro på flukt. Jeg gjør som Ibsen; jeg velger meg april.
Jeg velger meg april
Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder, – dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter, –i den blir somren til!
Jeg har akkurat kommet inn etter å ha nytt en deilig aprilkveld ute. Henrik Ibsen var nok inne på noe, han i sin tid, som valgte seg april.
Aprilkveld
Det er lite som kan måle seg med en stille kveld i april.
Når fuglene synger og aldri blir trette av sin egen sang. Når sola skinner gjennom hengende bjerkekvister som grønnes så raskt at det nesten kan sees med det blotte øye; museører.
I bakkene nedenfor huset dufter det av vår. Gress som spirer under fjorårets gulbrune tuster. Hvitveis og bekkeblom kappes om øyets oppmerksomhet.
Hvem vil forlate en slik aprilkveld til fordel for husets fire, plutselig så trange vegger? Det er jo ute livet skjer!
Og en stille aprilkveld, minner meg om en kveldstanke i mai. Nemlig DENNE
April som smiler
Sola varmer og smiler. Jeg smiler tilbake og føler meg så velsignet heldig. Enn å få oppleve slik en aprilkveld! Jeg nyter hver og en som var det den første, siste og eneste jeg fikk.
Verden virker ikke så skummel da. Når jeg ser den våkne til liv – i år som i fjor og året før der. Det er seg likt og det som er likt seg er trygt.
Bare ben som kjennes litt kalde. Likevel føles det hel utenkelig å dekke dem til. Jeg vil kjenne våren og livet med hele meg! En aprilkveld som nytes så lenge den kan før hverdagens plikter kaller en tilbake til en parallell virkelighet, med kveldsmat som skal lages, tenner som skal pusses og opplevelser fra dagen som skal deles. Men bare ørlite til, kjære aprilkveld.
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
