-
29 én gang til
Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt – eller dårlig – som det gjorde i går. Jeg klarer ikke å si alderen min høyt, men det hjelper vel. Om en ti års tid. Dessuten har jo min kjære fetter et poeng i at nå blir bilforsikringa bare billigere og billigere (tusen takk, Larsen!). Dagen startet med to…
-
Rosa og i rute
Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i rute. Alt er som det pleier, med andre ord. Men det skal sies, at jeg syns det er enklere å stelle i stand til selskap for de andre her i familien, enn for meg selv. Når det attpåtil skal være for et rundt tall? Huttetu! Vi «krangler» jo så busta…
-
Fiolin! Jeg ønsker meg fortsatt en fiolin!
Tre skarve, små uker igjen av tjueåra. Trøste og bære. Snart bursdag. Snart tretti. Vanligvis pleier familie og venner og spørre om bursdagsønsker allerede den siste uka før jul, men runde tall går tydeligvis ikke under «vanligvis». Jeg mistenker at husbonden har noe med saken å gjøre. Han pleier nemlig ikke å være den første til å spørre, men denne gangen kom han de fleste i forkjøpet. Allerede i begynnelsen av desember lurte han på hva jeg ønsker meg til bursdagen, og jeg hadde svaret klart: Jeg ønsker meg en fiolin! Da jeg var liten, hadde jeg to mål her i livet. Det ene var å bli budeie, og det…
-
Party og pannekaker
Pannekaker er noe av det beste veslekæll vet, og han er i godt selskap. Så sant jeg har tiden, innfrir jeg mer enn gjerne middagsønsket når den lille mannen får bestemme. Da pannekaker ble bestilt også til helgens to bursdagsselskaper, tenkte jeg at såpass får det være når en liten pjokk kommer med sitt høyeste ønske til bursdagen sin. Ja, dersom gaveønskene holdes utenfor, selvsagt. Forholdsvis sunt, herlig ujålete, bankers innetier hos alle, og attpåtil økonomisk. Fornuftig liten kar, det der, tenkte jeg – og ofret ikke stekingen en tanke. Vi fikk steketakket til jul i fjor, og med en 60 centimeters steketakke, går alt som en lek! Jeg vet…
-
Bursdag med Ninjago og fine folk
Selv en hjemmeværende husmor kan ikke rekke alt, og i helgen har jeg hatt mer enn nok med å planlegge og gjennomføre to bursdagsselskaper. Oppdateringene her på Hverdagen på Fjellborg har rett og slett måttet vente. Til gjengjeld har vi imidlertid hatt ei flott helg her på Fjellborg, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd da han etter Newton i går kveld krøp under dyna sammen med én av gavene sine: Et superkult Ninjago-pledd med både Kay og Lloyd og jeg-vet-ikke-hva-de-heter-alle-sammen (var Lego virkelig så avansert da jeg var liten?)! Ja, for det var Ninjago som var greia i år, når bursdagsbarnet skulle bestemme tema for noen uker siden. Ninjago-asjetter, Ninjago-kopper, Ninjago-servietter og…
-
Selveste bursdagen
I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…
-
Mandag, død og forventninger
Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…
-
Velge og vrake og in your faces
Han bestefar var på tråden søndag formiddag. Etter å ha unnagjort den obligatoriske høflighetspraten, kom han omsider frem til det han egentlig lurte på: «Du si meg… Når er egentlig du født?» ville han vite. Jeg syns kanskje spørsmålet var litt merkelig, men fortalte ham det han ville vite. «Jaså, ja. Ja, men da feiret de sølvbryllup da, ja,» fortsatte han i beste bestefarstil. «Ja, for’u skjønner at vi klart’nte å bli helt enige her, og fikk det lissom ente te’ å stemme!» forklarte han, og begav seg utpå et lengre resonnement om ferieturer og halvvoksne tanter i baktsetet. Etter å ha sagt hadet og ramset opp den vanlige «du…
-
Fest for Fjellborg
I dag er det grunn til å feire her på Fjellborg. Ja, rett og slett feire Fjellborg! Huset vårt har liksom bursdag i dag! Bestemor og bestefar har bryllupsdag i dag, og det er nøyaktig 53 år siden Fjellborg ble tatt i bruk; lørdag 22.juni 1963. Huset ble bygget på til generasjonsbolig en gang på 1970-tallet, men kjøkkenet er mer eller mindre det samme som i ’63. Og, på dette kjøkkenet ble det på selveste St.Hansaften i 1963, servert kjøttkaker. Den aller første middagen, og noe av det beste som bestemor kan lage. Kjøttkakene har visstnok blitt forbedret og perfeksjonert med årene, men jeg kan likevel ikke annet enn å…
-
Helt selv
I dag skal jeg starte uka med å skryte litt. Det er viktig å løfte hverandre opp og fram, og i dag har jeg lyst til å gjøre nettopp det med veslekæll. I februar fylte jeg 29 for første gang, og da fikk jeg en så flott gave, at jeg ikke kan la den gjemmes bort på kjøkkenbenken i all beskjedenhet! Den observante leser, la kanskje merke til den på gårsdagens kakebilde? Det er jo en helt dagligdags sak, men… … se så fin, da? Jada, jeg kjenner til eventyret om myrsnipa, og jada, det er forferdelig slitsomt med folk som utelukkende snakker om ungene sine og alt de klarer,…
