29 én gang til

Det er visst bare å innse. Motvillig, riktignok. Jeg fikser mye, men tiden kan jeg ikke stoppe. Dagen kom, og snart har den gått igjen også. Og jeg – jeg har blitt 29 én gang til. Det har gått greit. Jeg forventet en systemkræsj à la den vi fryktet på slutten av det forrige årtusen, men alt fungerer like godt – eller dårlig – som det gjorde i går. Jeg klarer ikke å si alderen min høyt, men det hjelper vel. Om en ti års tid. Dessuten har jo min kjære fetter et poeng i at nå blir bilforsikringa bare billigere og billigere (tusen takk, Larsen!).

Dagen startet med to bursdagsnusser og solid regnvær. Heldigvis i den rekkefølgen. Kakerester, en venninne på kaffebesøk, middag på restaurant, og tre gutter som har tatt godt vare på meg – det har vært en fin bursdag.

Og, i helgen var det altså fest på Fjellborg. Familie og venner var budt inn på lammelår og kakemat, og de som hadde anledning til å komme, tror jeg nok at hadde det hyggelig. I stua hadde jeg dekket langbord, og når det nå var familiens eneste jente som hadde bursdag, fikk rosa for én gangs skyld spille hovedrollen. Rosa løper, rosa servietter, rosa vimpler, rosa tulipaner og rosa ranukler. Ja, også rosa fastelavnsris. Det var jo fastelavnshelg, så da passet det fint å pynte med fastelavnskvister.

I det gjestene var i ferd med å trekke mot kjøkkenet for å angripe kakebordet, kom plutselig veslekæll og husbonden på at sjokoladekaka trengte lys. I full fart løp de opp trappa for å rote litt i esken for den slags, og kom ned igjen med nok lys til å svi av seks fyrstikker for å få dem tent. Kakestykkene fikk ben å gå på, og praten gikk livlig rundt bordene.

Fortsatt står det igjen et par uvaskede kakefat på kjøkkenbenken her, og støvsugeren har ennå ikke tatt siste rest av opprydningen. Men, det får vente til i morgen. Det tar på å feste i denne alderen, og dagen i dag hadde jeg bare satt av til kos og kakerester. Det syns jeg at jeg kunne tillate meg. Er jeg ikke gammel nok til å bestemme slikt selv, nå?

Jeg vet at flere av dere lurer på hvordan gavebordet så ut i anledning dagen, også. Ønskelisten var jo ikke spesielt lang. Jeg lover å fortelle dere hvordan det gikk, men dere må nok vente en dag eller to til. De fleste gavene fikk jeg jo i helgen, men i ettermiddag fikk jeg en hyggelig overraskelse med blomster på døren, og i kveld fikk jeg min helt egen surdeigsstarter! Ingenting å si på variasjonen, med andre ord. (Skjønt surdeigsstarteren var vel ikke akkurat en gave i anledning dagen, men en hyggelig gave var det likevel. Jeg gleder meg til å bli kjent med’n!)

Nå skal nykomlingen få litt mat, før de siste kakerestene spises opp. I morgen skal et nytt og bedre liv påbegynnes. Det er tre uker til neste runde med bursdag her på Fjellborg, så vi rekker kanskje to med et fornuftig kosthold og uten kake. Og dere? Nå er det bare én dag igjen av vinteren! Jeg gleder meg til vår!

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?