Rosa og i rute
Til tross for at jeg omsider nå har satt meg ned for kvelden, er det likevel med skuldrene godt oppunder ørene. Har jeg husket å dekke på til alle gjestene? Smaker kakene godt? Er det nok mat til alle? Vil blomstene være like fine i morgen? I morgen kommer jo bursdagsgjestene mine, og jeg er i rute. Stressa, men i rute. Alt er som det pleier, med andre ord. Men det skal sies, at jeg syns det er enklere å stelle i stand til selskap for de andre her i familien, enn for meg selv. Når det attpåtil skal være for et rundt tall? Huttetu!
Vi «krangler» jo så busta fyker her om dagen, veslekæll og jeg. Han har for lengst funnet mammas svake punkt, og får liksom ikke poengtert det nok ganger i løpet av en dag at «mamma blir 30». Like mange ganger forsøker jeg å forklare ungen at jeg blir bare «29 én gang til», men det øret vil han ikke høre på, gitt. Han bare ler så han rister, og fryder seg stort over at mamma blir like liksom-fortvila hver gang. (Jeg later som at det er på liksom, men det er jo på ordentlig. Egentlig.)
Når ungene har bursdag er det så greit å kunne ta utgangspunkt i det de er interessert i. Veslekæll hadde jo Ninjago-bursdag da han fylte fem i oktober, og da veslebonden fylte to i fjor, var det traktorer på både kake og asjetter. Enn jeg, da? Etter litt grubling, fant jeg ut at jeg skulle utnytte sjansen til å ha litt rosa på bordet, for én gangs skyld. Det er ikke yndlingsfargen, men som familiens eneste jente, kan det være moro å pynte med det også, når jeg først har muligheten. Det går mer enn nok i blått til alle andre anledninger.
Og – nå står bordet dekket med nitten kuverter, rosa pomponger og hipp hurra-servietter. Dere skal få se senere. Alle kakene er klare, og jeg ber en stille bønn om at oreokaka ikke har klappet sammen i ostekremen; jeg syns den så farlig tynn ut i formiddag. Skjortene til gutta og husbonden er ferdig strøket, og migrenen er omtrent like kraftig som de fire foregående dagene denne uka. Men, nå er det altså nok for i dag. Ikke er det stort mer å gjøre heller, forresten. Jeg er ikke så glad i å gå med kjole, at jeg sover i den. Nå skal vi heller sprette en Pepsi Max-flaske og se på Norske Talenter. Det er fredag, og veslekæll får være lenge oppe!
Ha en fin kveld, folkens!
Vi blogges!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?






