Helt selv

I dag skal jeg starte uka med å skryte litt. Det er viktig å løfte hverandre opp og fram, og i dag har jeg lyst til å gjøre nettopp det med veslekæll. I februar fylte jeg 29 for første gang, og da fikk jeg en så flott gave, at jeg ikke kan la den gjemmes bort på kjøkkenbenken i all beskjedenhet! Den observante leser, la kanskje merke til den på gårsdagens kakebilde? Det er jo en helt dagligdags sak, men…

… se så fin, da?

Jada, jeg kjenner til eventyret om myrsnipa, og jada, det er forferdelig slitsomt med folk som utelukkende snakker om ungene sine og alt de klarer, men så blir man jo så stolt også da. Helt selv har veslekæll kommet på at mamma trenger en brødfjøl, og helt selv har han laget den. Helt selv har han valgt de to vakre ordene, og helt selv har han skrevet og svidd dem inn i treverket. Helt selv!

Og mamma’n er jo så rørt og så glad for den fine brødfjøla, at hun i redsel for å slite den ut, knapt har hjerte til å bruke den. Men, så er det jo slik da, at fireåringen har jo laget den til meg fordi han mente at jeg trengte den. At jeg skulle bruke den. Så det gjør jeg! Å skjære brød er jo nesten blitt dagens hyggeligste gjøremål (enda jeg er så elendig på å skjære brød, i følge husbonden, at han vurderer å sende meg på brødskjærekurs).

Hjemmelagde gaver er det aller beste jeg vet, og særlig når de kommer fra barna mine. Fra veslekæll kommer de til en hver anledning, og alle er like fine, ekte og ikke minst gjennomtenkte. Han tar nemlig ikke lett på spørsmålet «hva skal vi finne på til…?», og det ligger mye tankearbeid og omsorg bak forslagene hans. Og mamma’n? Hun smelter. Gang på gang.

«Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!»

Har du fått noen hjemmelagde gaver du satte ekstra pris på?

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?