Lørdagslunsj
Midtvinters til tross, lå det vår i lufta i formiddag. Hva annet kunne jeg gjøre enn å ta med lørdagslunsjen ut egentlig? To fluer i én smekk!
Rolig helg
Det er en usedvanlig rolig helg på Fjellborg. Både husbonden og alle tre barna er på speidertur i helga. De er på mimretur sammen med noen andre speidergrupper de var sammen med i sommer på regionsleir. Da de marsjerte ut av døra her i går ettermiddag, gledet de seg veldig til å se igjen speidervenner de ikke ser så ofte.
Dermed er det Rasmus, fjørfeet og jeg som styrer fortet på Fjellborg i helga. Det går, som man kan forvente, ganske fredelig for seg. Jeg har ikke så altfor mye som jeg må denne helga, så det går i puslerusletempo.

I formiddag var jeg litt ute. Gradestokken viste tre varmegrader, men jeg tror nok det var nærmere det dobbelte. Sola myste gjennom et tynt skydekke og fuglene lot seg høre. Det var nesten litt vår i lufta! Dermed var det bare én ting å gjøre da det var tid for lørdagslunsj.
Lørdagslunsj i matboks
Da smurte jeg to brødskiver og la i en matboks. Kaffen hadde jeg i termokoppen, og sammen med et sitteunderlag la jeg alt i hoftesekken og la i vei. Skauen kalte!
Jeg har jo sagt at jeg skal prioritere både helse og tid og rutiner i 2025, og da må jeg jo gjøre det. Tiden kan vel knapt brukes bedre enn i skauen? Og det er helse i hvert steg når veien til lunsjtreet går strake veien rett opp. Rutine? Dette var tur nummer fem denne uka, så joda; turene er tilbake i hverdagsrutinen igjen!

Det er noe litt trist ved at det er så enkelt å ta seg fram i skauen som det var det i dag, 18.januar. Det skulle jo vært snø og skiføre. Ikke vår i lufta og så varmt at både hals, pannebånd, votter og jakke lå igjen hjemme. Selv da jeg satt stille, lent innat lunsjtreet mitt og spiste lørdagslunsjen, frøs jeg ikke. Selv om det så absolutt var lettere å bevege seg slik, så er det jo ikke egentlig fint med vårfølelse midtvinters!

En god dag
Årstidsforvirring eller ei, så ble det en fin lørdagslunsj i dag. Brødskivene var spist opp og jeg var godt nede i kaffekoppen da jeg hørte det knake i en kvist noen meter bortenfor. Jeg snudde meg og rakk akkurat å se en hvit, lodden pomp bykse gjennom blåbærlyng og kratt. Enda så mye jeg er i skauen, er det faktisk ikke så ofte jeg ser rådyr der.

Etter hvert pakket jeg sammen og tuslet nedover mot huset igjen. Jeg tenkte på hvor deilig det er å bo som vi gjør, med skauen som nærmeste nabo og muligheter for å ta med seg lørdagslunsjen ut. Da ble det jo liksom to fluer i én smekk!

Og slik har lørdagen gått sin gang. Nå skal jeg snart krype opp i sofakroken med et håndarbeide og la lørdagskvelden starte. Selv om familien er på tur, forsøker jeg å holde på rutinene så godt jeg kan. Man må jo ha følelse av lørdag, vet jeg! Dessuten skal jeg lage koppkake i kveld, det har jeg planlagt og gledet meg til hele uka!
Koppkake er farlig godt og farlig enkelt!
Du finner oppskrift HER
Så, da sier vi god lørdag, da?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg









One Comment
Pingback: