Kveldstur til elva

Det var egentlig litt for nært leggetid til at det var tid, men skitt au. Det var jo fredag. Dermed tok veslebror og jeg en kveldstur til elva og så på flommen.

Flom

Her på Fjellborg er vi langt fra ekstremværet Hans’ herjinger. Vi er likevel ikke helt isolert fra værets konsekvenser. Om enn noen høydemeter opp, så er vi nærmeste nabo til Glomma, og det har skulle godt ha latt seg gjøre ikke å se den økte vannføringen i elva de siste dagene.

Fortøyningspunktet til båten vår har vi måttet heve både to og tre ganger. Vi holder et våkent øye med vannstanden for å komme eventuelle stigninger i forkjøpet.

I lokalavisa er storflommen i 1995 nevnt med krigstyper opptil flere steder. Jeg var åtte år i 1995 og husker godt flommen og oppstyret den skapte. Med det i bakhodet tenkte jeg at det kunne være fint å ta med veslebror på en kveldstur til elva. Bare slik at han skulle få et bilde på hva vi voksne snakker om for tida.

Kveldstur til elva

Storebrødrene er bortreist i helga, så det var bare veslebror og meg. På veien ned til elva fortalte jeg om hvordan strømmen i elva er ekstra sterk nå som det er så mye vann. «Strøm som i strømgjerdet vi gikk under?» lurte veslebror på.

Vi holdt oss på trygg avstand til vannet, men jeg fikk da vist fireåringen hva jeg mente med strøm i elva. Det var rikelig med anledninger til det langsmed elvestien vår.

Veslebror var veldig enig i at det ville være dumt å bade nå, og ikke var det mulig heller. På vår kveldstur til elva oppdaget vi nemlig at badeplassen er vekk!

Spennende kveldstur til elva

Velsebror syntes at flommen i elva var veldig spennende. Likevel var det én ting som var enda mer spennende, og det var all soppen som stod i enga!

«Hva er det?» «Hva heter den?» «Er den giftig?»

Vi endte med at kveldsturen til elva ble langt lenger enn jeg hadde tenkt, for da mor først fikk ferten av sopp og sønnen lot til å være like ivrig …

Vi ruslet elvelangs, skravlet om alt en fireåring har på hjertet, unngikk kuruker og lekte ku selv der stien var stenete.

Veslebror plukket hånden full av blomster mens mamma’n gikk bak med t-skjorta til pjokken (!) full av sopp.

En side i minneboka

Plutselig var det gått en time, og innen vi var hjemme fra vår lille kveldstur til elva, var det godt over leggetid. Da hadde vi attpåtil truffet på pappa med traktoren på veien.

Men, hva gjør vel noen kvarter over leggetid når man får fylt en side i minneboka med så fine farger? Det er de spontane opplevelsene som gjerne blir de fineste. Også var det så godt å være til stedet i nuet med det lille mennesket som er så full av alt som er godt.

Vår lille kveldstur til elva var åpenbart noe veslebror satte pris på også, for vi var ikke langt forbi frokost i dag før han spurte om vi kunne gå på «soppetur». At vi kom hjem med noe ganske annet enn sopp i kurven er en annen historie.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg