Personlige favoritter fra 2025

I dag deler jeg mine personlige favoritter fra året som har gått. Favorittdag, favorittsang, favorittdyr og en hel del andre gode greier.

På et helt år

Nyttårsaften. Tenk det? Jeg syns det er en litt skummel dag. Ikke bare for at jeg egentlig er litt redd for smellene fra rakettene, men også for at jeg syns det er en skremmende tanke hvor mye livet kan endre seg på et år.

Nå må jeg skynde meg å legge til at livet i dag sammenliknet med livet for et år siden, ikke er diametralt endret, altså. Like fullt har jeg levd lenge nok til å ha erfart at det som i dag er en selvfølge, ikke nødvendigvis er det om et år.

Ja, nyttårsaften kan så absolutt være dagen for de store tankene, men i dag har jeg tenkt til å la det være dagen for de små. De små øyeblikkene, de små hendelsene og opplevelsene som gjorde året til hva det ble. Favorittene, rett og slett; de personlige som sådan.

Personlige favoritter fra 2025

Når jeg tenker tilbake på de siste tolv månedene, er det noen opplevelser som skinner litt sterkere i hukommelsen enn andre.

Ett eksempel er det som kanskje ble årets favorittdag. Den fant sted så sent som i oktober. Da var jeg en hel dag i skauen, i strålende solskinn. Jeg hadde kokkaffe på termos, knekkebrød med leverpostei i matboksen og en kurv full av sopp.

Når det ble nettopp en favorittdag, var det for at den var så velsignet fredelig og fri for alt jeg måtte. Jeg kunne bare være.

Tyttebærturen med bestefar i september er forresten en annen personlig favoritt!
Les mer HER

Akkurat som da jeg gjorde årets favorittoppdagelse. Gjenoppdagelse er kanskje et riktigere ord, forresten. Vi var på sommerferie og på campingplassen vi bodde, stod verdens kanskje største og beste klatretre!

Så utrolig gøy det var å finne den beste og enkleste veien opp i det treet! Jeg hadde rent glemt, fram til da, hvor gøy det var å klatre og å leke sammen med ungene på den måten. Definitivt et av årets personlige favoritter!

Lek og moro

Favorittaktiviteten i år var forresten å leke. Mer presist, kanskje, å leke på ælva.

Vi hadde noen aldeles fantastiske sommerdager på ælva i år. En hel del av den tiden brukte vi på lek og moro. Jeg er min kjære nabo og venn evig takknemlig for at han er like raus med ungene i grenda som med meg, som fikk nesten like mange turer på padda som ungene.

Én ting er at det er forferdelig gøy å kjøre padde i full fart, men når jeg også lister det opp blant mine personlige favoritter i år, så er det for at jeg har blitt veldig bevisst gleden ved lek i år. Det har, av en eller annen grunn, blitt veldig viktig for meg ikke å være for voksen og høytidelig. Jeg vil ikke være den gamla som sitter alvorlig med faktor 50 i skyggen på stranda. I stedet vil jeg være hun med faktor 50 som gapskratter i skrekkblandet fryd i full fart bak en båt så jeg gulper ælvevann til neste morgen.

Kan det ha noe å gjøre med alderen jeg nådde i år, mon tro?
Les mer HER

Flere personlige favoritter

Å flytte grenser er noe jeg har gjort gjennom hele 2025. Å gi meg hen til leken har vært én ting, men å tørre å gjøre har også vært et viktig poeng for meg i år.

På sett og vis kan jeg vel i grunnen takke husbondens hverdag som selvstendig næringsdrivende for akkurat dét. Når han arbeider opp mot 80 timer i uka på det mest intense, må jeg gjøre sånt som han pleid å gjøre tidligere.

Sånn som å kjøre traktor, for eksempel. For øvrig årets favorittkjøretøy. Jeg har traktert traktoren i flere år allerede, men først i år såpass mye at det har blitt skikkelig gøy. Også fordi jeg fikser redskapsbytter så mye, mye bedre.

Ja, eller båten vår for den del. I år har jeg kjørt den i hovedløpet til Glomma, helt selv. Med unger og tauverk og solkrem. Null stress. Mye takket være en ny og pålitelig motor for så vidt, men jeg har gjort det.

Akkurat som at jeg har demontert og montert igjen alle vannrørene under kjøkkenbenken. Brukt drillen jeg fikk til jul i fjor til prosjekter ingen egentlig tiltror meg, og andre små og store oppgaver som krever mer enn man innimellom tror man har. Det er blant mine personlige favoritter fordi der har utviklet meg. Jeg liker ikke stillstand. Kall det gjerne favorittbevegelsen.

Gjenfunnet glede

Når vi først snakker om bevegelse, så må jeg nesten si noen ord om trening også. Det har vel i grunnen vært favorittsyslen min i 2025.

Trening har jeg drevet, mer eller mindre ustrukturert, med i mange år. Det har liksom vært en dyd av nødvendighet, ikke minst for å holde ut hverdagen som sjølberger.

Akkurat dét temaet har jeg skrevet mer om tidligere.
Du kan lese mer HER

Nå lister jeg treningen som en av årets personlige favoritter nettopp fordi jeg har gjenfunnet gleden ved det. Én gang var jo trening alt jeg drev med, som aktiv roer. Med andre ord har jeg alltid syntes det har vært gøy, men voksenlivet har jo ikke alltid rom for gøy. I år har jeg imidlertid prioritert gøy. Jeg skal skrive mer om det om et par dager, for det var en del av nyttårsforsettene for 2025, men jeg kan jo røpe at på dét punktet innfridde jeg. Kan hende hjelper det å ha en kosehøne som sin egen, personlige trener og oppfølger?

Mange personlige favoritter

Treningen kommer også tydelig til syne i det som ble årets favorittsanger. I alle fall om vi skal se på årets mest avspilte låter på Spotify. Tør jeg i det hele tatt å skrive det?

I toppen av den spillelista der er det nemlig så mye gammelt oppgulp at det nesten er pinlig, men det er god musikk for å få opp tempo. La meg presentere:

1. Oh, baby all – Sonic Dream Collection
2. UP –  INNA feat. Sean Paul
3. Dolly song (Ivea’s Polka) – Holly Dolly

Vær nådig, ikke døm meg. Plass fire og fem får dere ikke engang, men lista blir verre. Men bare for å ha sagt det: Nei, dette er ikke mine faktiske favorittsanger. Jeg vet ikke engang om jeg egentlig har noe sånt?

Flere personlige favoritter fra året som har gått:

Favorittrett: Butterchicken. En klassiker når husbonden jobber, mor er sliten og vil ha noe lettvint til middag. En livredder fra pølser.
Favorittdyr: Rasmus. Med Kosehøna på en god nummer to.
Favorittseng: Hengekøya. Jeg har ikke engang talt antall netter, men har nok passert 250.
Favorittnatt: Som et apropos til hengekøya. Det er ikke en favoritt for at jeg sov så godt, men den natta det blåste liten storm og jeg sov ute er en personlig favoritt fra året som har gått rett og slett fordi jeg ikke var redd. Dumdristig, kanskje, men ikke redd.
Favorittsted: Hjemme. Kort og godt.

Takk for alt, 2025

At dette er er en sjølbergerblogg kommer kanskje ikke så veldig til syne når jeg lister opp alle årets personlige favoritter, men da hadde vi vel aldri blitt ferdige. Og livet er tross alt mer enn bare arbeid. Skjønt, hvor grensen mellom arbeid og fritid går når det kommer til akkurat sjølbergingen, er kanskje ikke helt lett å si.

Enda er det mye som ikke er nevnt også, men som likevel absolutt hadde fortjent en plass på lista over årets personlige favoritter. At jeg ikke har hatt et eneste Ménière-anfall siden Sankthans, blant annet (bank i bordet). Venner, håndverkerne våre, bøker, folk og fulger, spennende intervjuer, bloggen, gode samtaler, besøk til Vesla, kofter og arbeidsbukser; gleder er å finne overalt.

I 2025 fant jeg mange. Vår Herre skal vite at det har vært mer enn nok for å holde bena på jorda likevel, men det, har jeg bestemt meg for, skal ikke få definere året. Og nå er det over.

Takk for følget gjennom alle hverdagene og festdagene i 2025. Du er favorittleseren min. Jeg håper vi sees neste år også! Ja, eller i morra, som det også heter.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg