Et år er over

Et år er snart over, hva har du fått gjort? Slik spørres det i en julesang. Nå spør jeg: Hva har jeg fått gjort? La oss ta en kikk over skulderen, på 2024.

2023, 2024

Vi skriver nest siste dag i 2024. Et år er veldig snart over. Selv om det er spennende å se fram mot det nye, legge planer og drømme seg bort, så føler jeg likevel at vi skylder året som ligger bak oss en liten takk. En takk og et gjensyn. Om ikke mange timene er det bare et minne. I rekken av alle de andre.

Om bare snøen som er meldt her i morgen blir liggende, vil året ende som det begynte. Vi hadde alle tiders vinter her i Østfold. Den nøt vi til fulle! Ungene fikk sine første par ski på mange år, og til og med jeg fikk endelig en god unnskyldning til å bytte ut mine gamle med istykkergått såle.

For en start på et nytt år! Masse frisk luft, vakker snø og en vinter som oppførte seg som en riktig vinter skal. Det var så idyllisk. Like til …

Et år er over og galleblæra med det

Mandag 15. januar. Jeg husker det hele enda, klinkende klart. Vi hadde akkurat feiret dåpsdagen til veslekæll med litt kake da jeg fikk et gallestensanfall jeg trodde skulle ta livet av meg.

Det ble mange turer ut og inn av akuttmottaket i ukene som fulgte. Uansett hva jeg spiste, fikk jeg smerter, og jeg levde til slutt på ovnsbakte grønnsaker og knekkebrød med rørte bær.

Fordi jeg var så plaget, fikk jeg raskt tid for operasjon. Da telefonen kom om at det var en time ledig til meg, ble jeg så glad som jeg ikke trodde det gikk an å bli det for å fjerne en del av seg selv.

Et år er over, og galleblæras historie like så. Nå har det snart gått et år. Jeg hadde noen komplikasjoner som amputerte blant annet påskefeiringen litt, og våren ble litt kuppet av en langvarig restitusjonsperiode. Men, da jeg omsider kom meg på bena igjen, holdt jeg meg der.

Våren på Fjellborg

I et sjølbergingshushold er det lite å lure på når våren kommer. Da kryper sjølbergeren ut av vinterdvalen og setter i gang med vårarbeidet.

Frukttrærne ble beskåret.

Frøene sådd.

Kaffekopper ble nytt ute i sola.

Små plantebarn satt i drivhuset.

I kjøkkenhagen ble det sådd gulrøtter, diverse kålvekster, purreløk og mer til.

Det virker så lenge siden. Kanskje ikke så rart? Det har tross alt kommet og gått en sommer og høst siden. Nå er vinteren kommet også, og vips, så var nok et år over og vi er der igjen.

Sommertid

Det er rart med det, hvordan det er når man sitter og ser tilbake på det året som snart er over. Da husker man plutselig ingenting! Men, så ser man på bildene, også kommer det tilbake til en. Vi badet i Mjøsa i sommer:

Og vi var på tur med campingvogna til Lysekil …

Det var en veldig fin tur med mange opplevelser på kort tid.
Få litt sommerfølelse HER

… og Årjäng.

Vi hadde mange fine båtturer på elva.

Det var speidertur og overnattinger i hagen med venner. Lavvoen stod oppe halve sommeren; i alle fall i minnet.

Når jeg tenker tilbake på sommeren i det året som snart er over, så er det bare sol og gode minner. Regnbyger og klesvask er som blåst fra minnet. Rart, ikke sant?

Et år med sjølberging er over

Så kom høsten. Med det var også et år med sjølberging langt på vei over. Det ble høstet grønnsaker …

… og poteter sammen med gammel-faffa.

Vi fikk honningen i hus også. Det ble ikke rare honninghøsten i år, men 50 kilo er honning, dét også. Med det var også langt på vei et år med birøkt over. Etter høstingen ble de innvintret, og nå sitter de trygt og godt i vinterklasene sine.

Nysgjerrig på birøkten på Fjellborg?
Du finner mer om biene våre HER

Og – til slutt slaktet vi grisene våre. Det mer enn noe markerer at sesongen for sjølbergingen er over.

Griseslakt er et av årets høydepunkt på Fjellborg.
Bli med HER

Et år med renovering er over

Parallelt med alt det andre vi har drevet med her på Fjellborg i år, har vi også hatt et stort renoveringsprosjekt gående. Vi satte for alvor i gang i april. Da pakket vi sammen halve andre etasje og rev ut hver plankebit og spiker.

Sovet har vi gjort litt her og der. Jeg har, mye takket være nettopp renoveringsprosjektet, sovet aller mest ute. Nå er et år med renovering over, og jeg ser tilbake på godt over 200 netter i hengekøya i all slags vær.

Mange syns jeg har vært spik, spenna gæren, men jeg har bare storkosa meg der ute mellom trærne.
Les mer om hengekøyeliv HER

Rom for rom har vi kommet oss noenlunde i mål. I månedsskiftet november/desember hadde alle en soveplass inne og med det var en milepæl nådd til tross for at det enda gjenstår litt småtterier før andre etasje kan sies å være helt ferdig.

Renoveringsprosjektet har blitt jevnlig oppdatert her på bloggen.
Les mer HER

Et lass med gode minner

Et år er over, og med det har vi fått et lass med gode minner å ta med oss videre. Du vet, sånt en henter fram en hustrig vinterdag eller når en kjip dag kommer rekende.

Det har vært bursdager: En har fylt fem, en har fylt ti, en har fylt 37 og en 38. I oktober fikk vi dessuten husets første tenåring!

To ender har flyttet inn:

Og Rasmus. En liten pøbel av en pus som er den aller mest kjælne, pratsomme og søteste pusen vi noen gang har hatt. Også elsker han å sove i hengekøya sammen med meg!

Det har vært teaterturer:

Og det har vært skauturer. De er de beste.

Også er det alle de små, fine minnene som gjemmer seg i hjertet og er som verdens beste godteri når man trenger noe å smile av for seg selv.

Takk for alt, 2024

Et helt år er over. Som alle andre år har også 2024 hatt både sine opp- og nedturer. Mange minner vil vi ta med videre og glede oss over igjen og igjen.

Andre vil vi helst bare glemme, lære av og gå videre.

Året 2024 hadde med seg mangt av mye. Litt vemodig er det å ta farvel nå, men jeg liker å tro at vi alltid har det beste foran oss. Dermed er 2025 varmt velkommen om noen timer. 2024: Takk for følget! 2025: Vi sees snart!

Det gjør forhåpentligvis du og jeg også.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg