-
Kveldsro på Fjellborg
I kveld er det bare veslebonden og jeg som er hjemme på Fjellborg. Han er i seng for lengst, og jeg har i skrivende stund akkurat kommet inn fra fôringsrunden. Med kaffekoppen og stillheten i huset, er jeg fylt av en deilig ro. Jeg blir gjerne det, når jeg er alene her på kveldene, og har litt ekstra tid på kveldsrunden. Når ikke det er noe annet av husarbeid som venter på meg inne, og jeg ikke skal rekke noe mer den dagen. Da får grisene i bingen litt ekstra kos bak øret, og jeg kan stå der og se på hvordan de slafser i seg potetene som med tid…
Har du lest dette?
Derfor unngår jeg å ligge på sofaen
Aprilmålene jeg nådde – og ikke
Septembermålene
-
Augusttanker
Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…
-
Frikveld
God kveld i varmen! Egentlig skulle jeg jo ha pludret litt om stikkelsbærsyltetøyet som har stått og putret på komfyren her i dag, men innimellom må man ha pauser fra alt arbeidet også, og i kveld hadde vi nettopp det. Veslebonden har dratt på storbyferie til tante i Oslo i dag, og dermed benyttet vi store anledningen til å dra på kino i kveld. Husbonden, veslekæll og jeg var og så Istid: På Kollisjonskurs, og vi kosa oss veldig. Også brus og popcorn på en torsdag, da gitt! Vi var jo helt ville! Etter en lang og varm og arbeidsom dag, med tett oppunder tretti grader inne på kjøkkenet, og…
-
Gjensynsglede og slapp søndag
Er det ikke rart hvordan litt tid fra hverandre gjør så godt? Ikke minst for gjensynsgledens skyld? Å se veslebondens gjenkjennende smil og skøyerblikk i det han krøp opp på fanget mitt for litt mammakos, og en sliten veslekæll med masse å fortelle fra en spennende helg… Det var godt å få dem hjem igjen! Ute har det vært et forferdelig møkkavær i dag, så vi har slappet av inne. Tegnesakene har vært fremme stort sett hele ettermiddagen, og vi har kost oss med Fantorangen og Barna i Bakkebygrenda. Til middag stekte vi pølser i stekepanna (og i går lagde Fjordland middagen, så her snakker vi skikkelig ungkarstilstander i helga…
-
Alensomhet og liljekonvall
Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…
-
Bekymringene som ikke ble noe av
Tirsdag ettermiddag var det bare ungene og jeg hjemme. Barnehagen hadde jo vært her på formiddagen, og husbonden hadde et ærend litt senere på dagen. Det er lenge siden jeg lærte at det lønner seg å spille på lag med ungene når alle er trøtte og slitne, som vi jo var etter en lang og varm dag med besøk, så jeg spurte likegodt veslekæll hva han kunne tenke seg å bruke ettermiddagen til. «Dra på kafé!» Han tenkte ikke betenkningstid engang. Det gjorde derimot mor. Godt og vel tredve varmegrader og avgårde med to unger? Den ene mer sliten enn den andre, og den minste uten begreper om hvorfor kafélivet…
-
Grådighet
Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig. Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig. Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom. Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader. Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem. Og lukten – lukten av solkrem! Sommer! Bare barnelegger med skrubbsår. Grønt gress. En gang full av sand. På slike dager, blir jeg forferdelig grådig. Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå! Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad. Lukte svidde sommerkoteletter fra…
-
Hvitveiseng
Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her. Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går…
-
Jeg gjør som jeg får beskjed om
Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…
-
På oldemors gulvteppe
Gamledager er et hett tema på Fjellborg for tiden. «Hadde dere sånn i gamledager, mamma?» Veslekæll spør stadig vekk. Jeg kjenner at jeg så smått blir litt furten når han inkluderer meg i «dere», men så kommer jeg på at jeg også syns at mine foreldre var barn i en helt annen tid, og da er det vel sikkert ikke stort annerledes for veslekæll. Mamma’n hans vokste jo tross alt opp med Barne-TV bare en halvtime hver kveld; ikke når som helst på et hendig lite nettbrett! Forleden dag var nettopp nettbrettet starten på en slik samtale. Fireåringen satt lenge og grublet, før: «Mamma? Da tippa var liten, så hadde…
