-
Griseslakt: «Det hadde jeg ikke trudd!»
Jeg skulle ønske at alle dere som følger Hverdagen på Fjellborg hadde fått plass på tunet her. Da skulle dere nemlig blitt invitert med på griseslakt her i går, alle som én! Det er noe helt spesielt, altså. Godt innpakket etter trelagsmetoden med regntøyet ytterst, ute i den kjølige novemberkvelden. Bålets flammer som strekker seg til værs, mens dampen fra den store vannkjelen velter ut som fra en magisk gryte. Hyggelige stemmer som småprater, spør og svarer. Samarbeid og høylytt latter iblandet litt stolthet over å ha flyttet egne grenser, turt og klart. Varmen fra dyret, det kokende vannet og bålet, men iskalde tottelotter i dårlig fôrede gummistøvler. Spenning, nysgjerrighet,…
-
Griseslakt: Slaktedag – slik gjør vi det
Så var det tirsdag og slaktedag. Vi har gru-gledet oss i flere uker nå; gruet oss til å ta farvel med Lotta og Flotta, og gledet oss til å ta fatt på det spennende arbeidet som følger med slakta. Vi har snakket mye om det her hjemme i løpet av sommeren og høsten, og vi er enige om at slakting er ikke moro, men arbeidet som følger med det, er moro. Vi får skille litt på dét, for det er jo tross alt liv som skal tas. Før var jo hjemmeslakt av julegris ganske vanlig rundt omkring, men tidene og samfunnet har forandret seg. Den tematikken er jo nok til…
-
Griseslakt: The last supper
I dag er det kvelden før kvelden. Gjett om vi er spente! For, i morgen skjer det: Årets griseslakt! Det er ikke gjort i en bråvending å slakte griser, og det er ikke bare selve slaktingen og de påfølgende dagene det er mye som skal gjøres. Også i forkant av slaktingen er det mange forberedelser, og de siste to, tre ukene har så å si alt dreid seg om å klargjøre for morgendagen, og det påfølgende arbeidet. Det har jo også bloggen her lidt under, men nå er vi snart i mål. Nå er de fleste punktene på gjøremålslisten før morgendagen krysset ut: Det kjøkkenet som for anledningen benyttes som…
-
Grisene våre
Vi skriver allerede slutten av uke 43, og høstens store happening begynner å nærme seg: Grisene våre skal slaktes! Jeg skal innrømme at vi så smått kjenner litt på det nå. De siste ukene frem mot slakta, er uker som til dels er ganske kontrastfylte. Alt fra sorg over de to livene som skal tas for at vi skal få mat, til spenningen over alt arbeidet som venter, og litt på lettelsen over at vi snart skal få noen måneder fri fra den mest krevende biten av dyreholdet her på Fjellborg. Grisene, Lotta og Flotta, stakkars, aner fint lite om hva som skal skje en dag i begynnelsen av uke…
-
Plommelikør fra i sommer
Husker dere at jeg satt plommelikør i sommer? Nå er det tid for å hente den fram fra matboden i kjelleren, og fortsette produksjonen. Det er en tidkrevende prosess dette, men forhåpentligvis verdt det til slutt. Med litt under to måneder til jul, er det på høy tid å klargjøre det som kanskje skal ligge under noens juletre – smaken får avgjøre. For å lese hva jeg hittil har gjort med denne plommelikøren, kan du oppdatere deg på DETTE innlegget jeg skrev i august. Begynnelsen av oktober har blitt til slutten, men pytt sann. Slumping gir de beste resultater, så vi satser på at det gjelder for tiden også i…
-
Bunn 5: Det verste med sjølberging
Ok. Jeg lovte dere jo litt negativitet i dag. Det kan vi tåle på en lørdag? Livet er jo ikke bare solskinn, og det er heller ikke hverdagen som liksom-bonde og sjølberger. Det har definitivt sine down’s selv om det har langt flere up’s. Jeg vil imidlertid slå et slag for det nyanserte, så etter gårsdagens ti på topp, er det i dag duket for sjølbergingslivets fem på bunn, og her er den, lista over Bunn 5: Det verste med sjølberging 1. Man er bundet Fullstendig sjølvalgt, men likevel det desidert kjipeste med vår livsstil og hverdag. Med ansvaret for 90 dyr, er vi faktisk ganske bundet. Det er ikke bare…
-
Topp 10: Det beste med sjølberging
Tidligere har jeg skrevet en liste med elleve utfyllende grunner til hvorfor jeg syns sjølberging er bra. Men, hva er egentlig det beste med sjølberging? Vi nærmer oss slutten på fokusukene for Livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, og jeg har lyst til å presentere de ti tingene vi liker best med hverdagen her, livsstilen og sjølbergingen. Så, her er den, vår Topp 10: Det beste med sjølberging 1. God mat Vi kan ikke skrive en slik topp 10-liste uten å starte med mat! Ingenting smaker som hjemmelaget mat, og ved langt på vei å være sjølberget, har vi god tilgang på hjemmelaget mat. Å snike seg ned i matboden etter…
-
Noen tips til deg som gjerne vil fylle matboden
Innleggene her på Hverdagen på Fjellborg har skapt stort engasjement de siste par ukene, og det syns jeg er så gøy! En tilbakemelding som går igjen fra dere som leser om hverdagen vår, er at dere blir inspirert – og det er nettopp det som er et av målene med Hverdagen på Fjellborg. Jeg vil at dere skal bli inspirert! Jeg brenner for dette «enkle» livet, fordi jeg har troen på at det er godt for både menneske og natur, og jeg har troen på at det er noe alle kan klare! Man må bare vite hvordan… Og ja – jeg tror at alle kan, så lenge det ligger én eneste…
-
Sjølberging og økonomi
Når vi nå har litt ekstra fokus på livsstil og sjølberging her på Hverdagen på Fjellborg, så er det ett tema vi vanskelig kan komme utenom, selv om det ikke er så enkelt å angripe i ett eneste blogginnlegg. Det er et tema med mange innfallsvinkler og variabler, og det kan også være et nokså ømtålig tema, siden det kan arte seg ganske ulikt fra familie til familie, og fra husholdning til husholdning. Likevel syns jeg vi skal bruke ett innlegg i disse fokusukene til å snakke litt mer om den økonomiske siden ved livsstil og sjølberging, men jeg forsøke å gjøre det på en generell og lettfattelig måte. Ja, for…
-
Hokus pokus i matboden
Å leve «enkelt» er mye arbeid, lange dager og lite fri, men så har det også en fantastisk fordel som det absolutt er verdt å løfte frem i lyset. En fordel som gjør alt arbeidet verdt det, og som vi knapt kan se for oss å bytte bort mot noe. Husker du hvor godt det smakte? Da bestemor slo hjemmelaget saft i glasset ditt? Og du fikk hjemmelaget jordbærsyltetøy på det nystekte brødet? Det gjør jeg! Og det smakte som ingenting jeg fikk hjemme eller noe annet sted. Det gjaldt forresten alt hva bestemor lagde – og fortsatt lager – og det gjelder vel for de fleste av oss. Jeg…
